Hva med et arkitekturopprør i Levanger?

Når utbyggere tenker stort må byens innbyggere og politikere være på vakt. Presentasjonen av et femti meter høyt hotelltårn der trehusbyen Levanger møter fjorden bør føre til en ny vekkelse i byen som har fått så mye heder for sine stedskvaliteter.

Hva med et arkitekturopprør i Levanger? Trenden er i ferd med å snu over hele landet. Arkitekturopprøret har gjennomslag nå. Kasseprosjekter tegnes om mange steder. Vi får se ny arkitektur med respekt for tradisjon og nabolag med rike detaljer i utformingen. Kåringen av «Grøss-medaljen» til hotell Moxy i Tromsø sist uke burde få klokkene til å ringe hos noen og enhver i Levanger. Kanskje særlig hos kommunens næringssjef Håkon Okkenhaug som «humrer optimistisk» over planene for en skyskraper mot fjorden.

For er egentlig en klisje av et høyhus god næringsutvikling for byen? Hvorfor bygge seg vekk fra Levangers særpreg med kjedelig og dominerende arkitektur vi ser over alt? Når det offentlige overlater til private å sette premisser for stedsutvikling er vi på ville veier. En god programmering eller bestilling kunne resultert i varierte måter å tilnærme seg oppgaven på. På den måten ville Levanger hatt forskjellige prinsipper for stedsutvikling å velge mellom i det aktuelle tomteområdet.

Jeg mener den nye hotellkassen på havnen vil ta livet av Levangers identitet. Eller skal vi håpe på en langvarig krise i byggeindustrien slik at man nå får tid til å besinne seg?

Hvor liten skal man være for å ønske å tenke så stort?