Det er tragisk å lese og/eller erfare alt dette vonde som skjer, og har skjedd i kommunen Verdal. Det etiske gale man blir møtt med. Vi skal ikke godta andres lidelser. De vi hører om, eller leser eller har erfart.

Vi skal ikke møte stengte dører. Vi skal ikke få telefoner klasket på av kommunelegen, når man spørr om hjelpen hen er pliktig til å gi, og få beskjed om å forholde seg til "legen din", vikaren kommunen din ordnet med, på din/vår bekostning, og på bekostning av dyktig helsepersonell! Du skal ikke finne deg i å bli kalt pågående, når du flere ganger prøver å få hjelp fra samme kommunelege, som velger vekk lovverket.

Det får alvorlige følger, så alvorlige følger at det ikke er til å tro! Og svært vanskelig å rette opp i.

Du skal ikke finne deg i at politikere/ei heller andre mennesker, snakker fint til deg og forstår deg, og deretter ikke handler, når du akkurat har gitt de ditt innerste personlige alvorlige hendelser for å få hjelp. Du skal gjøre ditt ytterste for de som trenger. Du skal følge lovverket og etikken. Og da må du ha moral som står seg sammen med den. Du må tørre. Du må ikke feige ut. Selv om dere er av mindretall, må dere stå opp for de.

Flertall er/har ikke alltid rett! Du skal ikke stemme det du tror flertallet stemmer, du skal gjøre det du har lært er rett, med tanke på etikk.

Noen trenger mye hjelp for å stå i mot. De klarer det ikke selv. De er redde. Vi kan forsøke å hjelpe hverandre. Ved å snakke, møtes. Dele erfaringer. Støtte er viktig. Så kjenner du noen? Hjelp de. Det er flere enn du tror. Tør å spørre.

Vår kommune går kun nedover, sant og ikke noe overdrevet. Det spyttes ut penger som egentlig aldri skulle ha skjedd! Det er ikke kun i lege-/vikar saken. Kommunen har flere statsforvaltersaker på seg, ikke bare i denne saken, men følger ikke opp noe av lovverket de viser til.

De bestemmer selv når det "ikke er mulig å klage" på en sak. Om ikke lovlig! Det er en arroganse/maktmisbruk og en skremmende fryktkultur som også har spredd seg til innbyggerne! Ikke bare til ansatte som forblir tause. Innbyggerne opplever løgner og hva det gjør med dem, eks legejournaler, som skader mye, og som pasienter må motbevise! Enn at man må ty til opptak?! Ja, slik har det blitt.

Dette er noe "vi/felles frykter": Om vi snakker nå, vil de "ta oss,hevn" for noe? Helserelatert, nekte oss eks. medisiner/helsehjelp? NAV relatert - hjelp?Jobbmessig? Eiendomsmessig? Ja, vil de koble inn politiet også? Vil vi få avslag på det vi søkte på gjennom kommunen? Vil de merke vårt navn? Vil de merke våre kommentarer til ufordel for oss?

Når innbyggerne må tenke slik?

Da er vi alle i en fryktkultur. Og det er den frykt ute nå.

Skal vi lære våre barn dette? Skal de vokse opp i dette, i denne kommunen? Om dette ikke kan omgjøres? Da gjenstår det kun å flytte til en bedre kommune, som man virkelig undersøker! Alt på folkemunne/media og ikke minst i de offentlige politiske og administrative dokumenter.

Slik det ser ut til nå, kommer det til å bli dyrt å leve i Verdal, noen må betale for de "valg" kommuneledelsen og politikerne gjør for "oss" og det blir oss innbyggerne. Barnefamiliene. De enslige. De eldre. De sju magre åra kan bli magrere enn man tør tenke. Åpne, ærlige, modige mennesker med omsorg og livserfaring må på banen.

Og kanskje bør man skrote måten politikere blir valgt på? I stedet gjøre som når man får jurytjeneste, man blir tildelt "rollen sin".

Kanskje burde man velge fra alle innbyggere, til å styre i kommunene/kommunestyre? Velge ut for en 2-4 års periode? Kjøpe de fri. Det hadde gitt innbyggerne ansvarsfølelse for sin kommune, og forståelse av å styre en større felles lommebok. Alle grupper av mennesker i kommunen kunne tatt del, på like vilkår. De har like gode intensjoner for å velge, om ikke bedre for oss som politikere, som frivillig valgte politikere blir det i dag.

For hadde alle familiers lommebøker blitt styrt som kommunen råder nå, og har gjort? Vel, da hadde Verdal ikke eksistert. Og ville du behandle ditt familiemedlem, slik kommunen nå gjør med sine "familiemedlemmer"?

Hva skjer med alle folka som blir stemt fram? De som kommer i den "store sal"? Mister de seg? De var jo så "ærlige" når de ble stemt fram?

De sto på for de svake, de utsatte, de arbeidende, de lovte. De brukte media for det de kunne! Var det ett realityshow, populært fylt av "kjendiser"? Der prisen var "egoet"? Og om de var ærlige, men ikke klarer å fylle sine ord? Da beviser det: Noe fryktaktig i rommet de er i.

Toril Laila Bigset