Ytringsfrihet er for tida et brennaktuelt tema. Retten til å uttale seg om det en mener, er en grunnstein i et demokrati. Et godt demokrati krever kunnskap og opplysning. Det gjør forskning og utdanning viktig. I disse dager er lærerutdanninga ved Nord universitet samlet til seminar på Stjørdal for å diskutere akademikeres rolle i samfunnsdebatten og demokratiet.

Ytringsfrihet er for tida et særdeles «hot» tema. Ytringsfrihetens betydning, dens grenser og muligheter diskuteres stadig vekk i media. Det er ikke uten grunn at det i 2022 legges fram to offentlige utredninger som nettopp tar opp ytringsfrihetens stilling i den norske offentligheten.

Den ene utarbeides av Ytringsfrihetskommisjon, som ledes av journalist og redaktør Kjersti Løken Stavrum. Den skal etter planen levere sin innstilling i august 2022. Den andre behandler særlig akademisk ytringsfrihet. Arbeidet med den var ledet av juristen Anine Kjerulf. Den la fram NOU-en Akademisk ytringsfrihet. God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag i mars i år. Begge disse rapportene vil være viktige for vår forståelse av ytringsfrihet og dens betydning i samfunnet i årene som kommer.

Ytringsfrihet er regnet som en forutsetning for menneskers meningsdannelse, for vår sannhetssøking og for samfunnets demokrati.

Universitets- og høgskolesystemet er viktig i denne sammenhengen. Det er en bærebjelke i et godt og fungerende demokrati. Demokratiet krever informerte, opplyste og interesserte borgere. Det forutsetter et visst kunnskapsnivå – det gir et bedre grunnlag for å delta i offentlige samtaler om samfunnets utvikling. Akademisk utdanning gir trening i åpne og sannhetssøkende diskusjoner. Det trengs for å danne seg sine egne meninger og for å lære noe om sannhet og riktighet.

Universitets- og høgskoleansatte – både ved Nord universitet og andre steder – bidrar til dette arbeidet hver dag. Fagpersoner i universitets- og høgskolesektoren gir studenter en faglig ballast som gjør at de kan utvikle seg til kompetente deltakere i et demokrati. Forskning skaper dessuten ny kunnskap som samfunnet trenger for å fungere godt.

I tillegg til å forske og utdanne studenter, skal akademikere også formidle kunnskap til en bred allmennhet. Kierulf-utvalget la vekt på at universitets- og høgskoleansatte har et sterkt ansvar når det gjelder å ytre seg i offentligheten. Akademikere har en viktig misjon når det gjelder å delta i samfunnsdebatten og å drive bred, popularisert kunnskapsformidling.

Det krever akademisk frihet og uavhengighet. Forskere og fagpersoner må være fri fra bindinger til makta, både internt og eksternt. Det er viktig for å beholde høy tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet. Av den grunn har akademikere et særlig sterkt stillingsvern når det gjelder ytringer, formelt og via lov. Ytringsfriheten kan likevel være truet av hets og sjikane, av taushet og ignorering, av politisk og/eller økonomisk styring. Alt dette skaper utfordringer som det er viktig å ta på alvor.

I disse dager er ansatte ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet samlet til personalseminar på Stjørdal for å diskutere slike spørsmål. Jeg er glad for å være ansatt på en institusjon som tar ytringspolitiske og demokratiske utfordringer på alvor og tar dem opp til debatt.