Verdal kommune har slått på stortromma og bygd et nytt Bo og Behandlingssenter som skal åpnes på nyåret 2022.
Effektiv eldreomsorg?
Med en slik gedigen satsning, må vi nesten ta det for gitt at bygget er utformet og bemannet slik at beboerne får rikelig tilgang til individuelt tilpasset aktivitet. Det er her imidlertid åpenbart en mulig motsetning mellom et optimalt behandlingstilbud og effektivitet.
Mitt første møte med en slik motsetning var da min mor, som arbeidet på Verdal Aldersheim, nokså slukkøret kom hjem fra et kurs i administrasjon av eldreomsorg, hvor «Gammelheimen på Mela» ble trukket fram som et eksempel på dårlig og lite effektiv drift. Det var alt for lite omløp av beboere, ble det sagt. Beboerne levde kort og godt for lenge. På dette møte var det Orkdal Sjuke- og Aldersheim, under ledelse av Arnfinn Nesset, som ble framhevet som den mest veldrevne aldersheimen i Trøndelag. Her stod det stadig vekk en seng ledig, slik at en unngikk kø.
Dette er et gammelt problem som Jonathan Swift tar opp i boka fra 1726 om Gullivers reiser. Her møter han problemet med Strudelbrugerne, folk som lever for lenge og som dermed blir en økonomisk belastning for samfunnet. Det er også en kjent anekdote om at samene løste dette problemet med «kald-bad» eller «reinsskyss». Altså de gamle, etter at de hadde fått en dram kalt «godnattsupen», kunne velge mellom å bli kastet i et hull i isen på sjøen eller bli sendt utover et stup på Gudfjelløya i Tunnsjøen. I dag går diskusjonen om hvordan en skal håndtere eldrebølgen gjennom effektivisering og robotisering av både hjemmetjenester og sykeheimer. Det foregår også en opphetet diskusjon om eutanasi, i form av aktiv dødshjelp. Et av argumentene for dette er selvfølgelig at samfunnet sparer en masse penger.
Et helt annet perspektiv på alderdom finner vi i Gresk medisin. Allerede for 2500 år siden ble det her argumentert for at forutsetningen for en god alderdom er aktivitet. Dette er noe som fullt ut støttes av moderne nevropsykologi og bevegelsesvitenskap, og som spissformuleres av Kåre Rodahl: «Det er viktigere å legge liv til årene enn år til livet». I dag vet vi også gjennom forskning at det er variert mengdetrening som gjelder for å ta vare på resthelsa til eldre, samt å øke livskvaliteten! Det verste som kan skje er passivitet, noe som bryter ned både muskulatur og nervestrukturer, samt lett fører til depresjon og (ytterligere) kognitiv svekkelse.
Ut fra dette er det helt avgjørende at en på et moderne Bo- og behandlingssenter, legger til rette for aktivitet i et trygt miljø. Miljøet trygges ved en stabil betjening, at beboerne får omgi seg med kjente og kjære ting, samt regelmessig mosjon og tilrettelagte aktiviteter. Aktiviteten hadde før i tiden sin base på arbeidsstua. Når tante Inger flytta på Gammelheimen satt hun på arbeidsstua og hekla, mens betjeningen hjalp til med å dekke over de skjønnhetsfeilene skjelvende hender og dårlig syn la igjen etter seg. Denne idyllen tok imidlertid slutt, arbeidsstua ble lagt ned da det kom krav om større effektivitet.
Ser en på lista over lovpålagte oppgaver i eldreomsorgen, er det mange pålegg om strenge og faste prosedyrer med hensyn til trivielle ting som mat, medisinering, vask og leggetid. Det er imidlertid ingen bestemmelser om tilpasset aktivitet. En har åpenbart glemt det Platon sa for 2500 år siden: «Gymnastikk er for kroppen det som musikk er for sjelen».
Håper at Verdal kommune også har slike tanker om betydningen av trygghet og aktivitet i bakhodet, slik at en i driften av det nye Helsehuset får fokus på livskvalitet og verdighet, heller enn effektivitet. Det spiller ingen rolle om det nye helsehuset utvendig til forveksling likner på en brakkeby, det er omsorgen og aktivitetstilbudet inne i huset som teller.