Etter å ha lest innlegget «Lærere: Lite attraktivt å jobbe i Verdal» , i Innherred den 7.12, ønsker jeg å bidra med erfaringer fra læreryrket og skolens virksomhet. Dette i forlengelsen av nedskjæringer og kutt i skolen, årsverk som fjernes, fag og linjer på kanten av stupet, og uro og utagering blant elever.

Innlegget viser til en spørreundersøkelse Utdanningsforbundet i Verdal har gjennomført blant lærere i barnehage og grunnskole. Her blir de spurt om de vil anbefale lærere å søke jobb i Verdal kommune, framfor andre kommuner på Innherred. 58 av 76 svarer nei. På spørsmål om de opplever Verdal som en attraktiv arbeidsplass for lærere,  svarer 61 av 76 nei.

Svarene er nedslående, men ikke overraskende. Å drive en god skole på et minimum av økonomiske ressurser, er ikke forenlig. Man får som man investerer. I en tid med mange og stadig mer komplekse utfordringer i skolen, blir konsekvensene negative på flere områder. Det er mye mulig at man hadde fått de samme svarene om man hadde gått til andre kommuner.

Selv har jeg undervist i grunnskolen i mange år. På tidlig 80-tallet jobbet jeg som vikar ved de fleste skoler i Verdal, før jeg senere tok utdanning. Slik har det vært mulig å følge utviklingen i skolen over tid, med skiftende planer og rammeverk i løpet av årene. Pengesekken har ikke alltid vært full, og mange husker nok tider med innstramminger og påbud om å dele viskelær i to, uten at dette var problematisk. Noe annet er dagens situasjon, med bortfall av stillinger og begrenset økonomi til innkjøp av læremidler.

For å ta det siste først. Mangelen på oppdaterte bøker i skolen er en realitet, og kan vanskelig beskrives som annet enn paradoksalt. En skole uten bøker! Digitale plattformer er vel og bra, men erstatter ikke bøker, som gjerne har et tematisk og kronologisk innhold det er lett å orientere seg i, og som forskning også har vist øker leseforståelsen og gjenkalling av tekst. Konsekvensen for lærere er et kontinuerlig og tidkrevende arbeid med kopiering, som kunne og burde vært brukt til planlegging av undervisning med utgangspunkt i gode læremidler. Boka er fortsatt aktuell, og bør ha en naturlig plass i skolen.

Mest dramatisk er likevel de store kuttene i antall stillinger. Verdal kommune fjernet 21 årsverk innen skole og oppvekst i inneværende år, noe som naturligvis ikke går upåaktet hen. Det betyr mindre gode tilbud til elevene, flere oppgaver på ansatte, og stor sårbarhet ved fravær blant ansatte. Vikarer er ikke å oppdrive, og lærere og assistenter flyttes til og fra, i en allerede anstrengt hverdag. Det er innlysende at dette går utover kvaliteten.

En vesentlig del av det store bildet er også utfordringene generelt i skolen, som er av en annen karakter enn tidligere. Mens det tidligere høyst var et par elever i en klasse med behov for oppfølging utover ordinær tilrettelegging, er nå tallet langt høyere. Og aller mest, klasserommene preges av stadig mer uro. Flere har vansker med å innordne seg, og krever stor oppmerksomhet fra ansatte. Tilbake sitter elever som gjerne blir usynlige i dette landskapet, og som må finne seg i å høre på gjentatte irettesettelser og forsøk på å skape ro og orden. Tid som skulle vært brukt konstruktivt til  undervisning og arbeid i klasserommet, erstattes i alt for stor grad med fokus på uønsket adferd. Det er på høy tid å rette oppmerksomheten mot de stille elevene, som tross alt utgjør flertallet, og som tålmodig må finne seg i et læringsmiljø preget av forstyrrelser og uro. De som alltid klarer seg, uansett støy rundt dem, men som også har krav på gode læringsmiljø. Hva med elevens HMS? Hva med disse elevenes læring? Blir deres potensial for læring og utvikling ivaretatt og fremmet på beste måte?

Behovet for voksentetthet er mer nødvendig enn noen gang. Vi ser det ikke bare i skolen, men i samfunnet som helhet. Respekt, holdninger, og god oppførsel forvitrer og påvirker miljøene negativt, til tross for dedikerte og dyktige lærere.

Så er jo det betimelige spørsmålet; hva kan gjøres?  Vi vet at barn og unge utsettes for påvirkninger fra mange hold, ikke minst sosiale medier, hvor nye trender sprer seg lett, og som ikke alltid er  positive. Desto mer nødvendig er det med trygge, stabile voksne som setter grenser for de unge. Foresatte har en unik mulighet og et ansvar for å lære barna gode vaner og holdninger over år. Man må ha tid sammen, samles rundt samme bord og ha de gode samtalene om hverdagens små og store øyeblikk, uten oppmerksomheten hodestups i en skjerm. Tilstedeværelse gir muligheter til å korrigere og veilede undervegs, slik at gode holdninger og adferd læres.

Når det er sagt, - gjennom mine år som lærer har jeg blitt kjent med fantastisk flotte elever og foresatte, med gjensidig respekt, tillit og godt samarbeid. Så ser vi likevel endringer hos elever som er bekymringsfulle, og som må tas på alvor.

Den nedadgående spiralen i norsk skole gjør seg gjeldende på mange områder. Søknad til lærerutdanningene stuper, lærerstudenter dropper ut av studiet og kvalifiserte lærere slutter i yrket. Som motsats til dette blir lærere anmodet om å framsnakke yrket. De positive sidene ved læreryrket er mange, og forankret i yrkets egenart. Det å bidra til barn og unges vekst og utvikling, motivere, legge til rette for læring, skape optimisme og tro på egne evner, er selve grunnlaget i lærergjerningen, og er verdier lærere jobber etter hver dag. Det er ikke yrket i seg selv som er problemet, det er betingelsene. Økende arbeidsmengde, komplekse utfordringer, knapphet på ressurser, og forventninger om at skolen selv må finne løsninger, som i realiteten ikke finnes når man legger kvalitet til grunn, er alle årsaker til den negative utviklingen. Ikke bare flere lærere må inn i skolen. Med den kompleksiteten elevmassen representerer, trengs flere faggrupper til å håndtere oppgavene.

Forslag om å senke opptakskravene til søkere på lærerutdanning er lansert som ett av tiltakene for å øke rekrutteringa av lærere. Dette mener jeg fremmer verken kvalitet eller status, og er i beste fall en kortsiktig løsning. Stabil og god rekruttering oppnås ved å gjøre yrket attraktivt gjennom lønn, tilstrekkelige ressurser og gode rammebetingelser. Visjoner for skolen må være synlige i ord og handling. Da kan vi med troverdighet framsnakke læreryrket til kommende generasjoner.

Omstendigheter til tross,- en velfortjent pause står for døra, og med det årets julekonsert for elevene ved Verdalsøra barneskole. Et rørende og vakkert syn når 300 elever entrer scenen, en etter en, med tente lys og julesang. Av alle opplevelser i skolen er musikkprosjekt og julekonserter høydepunkt som vekker glede,- en glede over å se barn og unge utfolde seg og skape sammen. Høste erfaringer og lærdom som ikke lar seg måle etter poeng og mestringsnivå, men som sitter i ryggmargen, mer enn noe annet. Tvi, tvi!

Ingrunn Else Minsaas

Pensjonert lærer