Den 7. juni i 1905 jublet Norge over endelig å ha vunnet nasjonal selvstendighet. Da hadde landet i flere hundre år vært i union, og blitt styrt, først av Danmark så av Sverige. Basert på grunnloven av 1814 utviklet Norge seg etter hvert som selvstendig stat. Sverige gav til slutt også etter for det norske kravet om retten til å føre sin egen utenrikspolitikk. Det kan Norge fortsatt gjøre, mensbåde Danmark og Sverige, som medlemmer av EU, ikke lenger står fritt til det. Dessverre er også Norge, gjennom EØS-avtalen, i ferd medå avstå nasjonal suverenitet i mange såkalte «mindre inngripende saker». Saken som Nei til EU nå fører mot staten om tilslutningen til ACER, viser at suverenitetsavståelser også kan skje i «meget inngripende saker». EØS-avtalen, med dens stadig pågående detaljstyring, er i det hele tatt et forstyrrende element og en bremsekloss i utviklingen av, en for oss, sunn og god nasjonal politikk. Avtalen oppfattes som et mislykket forsøk på lettere å få Norge inn i EU, og bør snarest sies opp. Den nøytrale handelsavtalen med EU av 1973 vil da igjen trå i kraft.
Ivar Stjern Levanger Nei til EU