Lørdag 27. januar markeres Den internasjonale Holocaustdagen. Dagen markeres i en rekke land til minne om de over 6 millioner jøder og hundretusener av mennesker fra ulike minoriteter som Hitler-Tyskland fant det formålstjenlig å utrydde. Hovedforklaringen til likvideringen var at de ble vurdert som «untermenschen», dvs. underlegen den ariske rase, og av den grunn ikke fortjente livets rett. Barn, voksne og gamle, kvinner og menn ble hensynsløst utsatt for såkalt medisinsk forskning, tortur og drap.

27. januar er valgt som dato da det tilsvarer dagen da soldater fra det tidligere Sovjetunionen i 1945 frigjorde fanger, i hovedsak jøder, som fremdeles befant seg i Auschwitz II -Birkenbau (utryddelsesleir i det tyskokkuperte Polen). En utryddelsesleir hadde som mål å utrydde flest mulig mennesker på kortest mulig tid, i motsetning til konsentrasjonsleirene der tvangsarbeid var formålet.

Ingen som ikke har opplevd krigens og utryddelsesleirenes bestialiteter, kan forestille seg de grufulle lidelsene som det jødiske folket opplevde i perioden 1938-1945. Uttrykket «Aldri mer» understreker alvoret i det som skjedde, og er en sterk oppfordring til å markere Den internasjonale Holocaustdagen.

Daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan, understreket betydningen av dette i sin uttalelse 27. januar 2006:

«Holocaust, tragedien uten sidestykke, kan ikke omgjøres. Den må huskes med skam og avsky så lenge manns minne eksisterer. Kun ved å minnes kan ofrene hylles på en passende måte. Millioner av uskyldige jøder og medlemmer av andre minoriteter ble myrdet på de mest barbariske tenkelige måter. Vi må aldr glemme disse menn, kvinner og barn eller deres piner.»

I dagens turbulente verdenssituasjon er dette viktigere enn noensinne. Antisemittismen er igjen på frammarsj i et tempo verden ikke har sett maken til siden Hitler-Tysklands terrorregime. Fiendtlige holdninger og handlinger rettet mot jøder fordi de er jøder, forekommer ikke bare i områder der jøder i hovedsak er bosatt. Denne utviklingen ser vi over store deler av Europa, der antisemittismen blir stadig mer omfattende og høylytt. Ikke minst ser vi dette etter 7. oktober 2023 da jøder, i hovedsak ungdom, kvinner og barn, på nytt ble utsatt for angrep fordi de er jøder.  Det er grunn til å minnes Ervin Kohns uttalelse om den skjebne jøder fortsatt lider under: «Antisemittisme er vår eldste fordom, vårt eldste hat, helt til 2500 år tilbake i tid.»

Hva så med vårt stille og fredelige Norge? Vi må dessverre konstatere at også i vårt» lille land» har antisemittismen sin grobunn. Dette kommer klart fram i NRK sin kartlegging etter 7. oktober 2023. Her kan vi blant annet lese følgende:

  • 81,6 % av norske jøder svarer at opplevelser etter 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt sted for jøder

  • 69%, altså nær syv av ti jøder, har opplevd ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet

  • 32 % har opplevd hatefulle ytringer og trakassering direkte mot seg

  • 88,4% våger ikke lenger å bære smykker med jødiske symboler. Flere jøder er redd for å gå på jobb, tør ikke si de er jøder, mottar trusler og hatmeldinger digitalt og verbalt, får ubehagelige brev i posten, er utrygge og det er politibeskyttelse ved jødiske institusjoner og samlinger

Vi vet videre at NRK ikke fant noen jøder som var villige til å stille opp i Nyhetsmorgen av frykt for ev. represalier. Markering av Krystallnatten sist november, ble holdt innendørs i synagogen i Trondheim for første gang.  Etter 7.oktober svarer 96,9% i NRK-undersøkelsen at mediedekningen har gjort livet vanskelig for jøder i Norge, i stor eller liten grad.

Utviklingen av den økende antisemittismen i Europa -og vårt lille land - er både trist og urovekkende. «Den har skremmende likhetstrekk med opptrappingen mot det som refereres som Krystallnatten. Den eneste forskjellen i dag, er at vi har et sted å flykte», sier en jjødisk representant i NRK-kartleggingen. (Sitatet er gjengitt i Lederartikkel i Dagen, 04.12.23)

Holocaust - Aldri mer! Et visdomsord sier at «Den som ikke lærer av sin fortid, er tvunget til å leve den om igjen.» Vi må aldri glemme…sies det ofte. Nei, vi må aldri glemme at                  26. november 1942 samlet norsk politi sammen 529 norske jøder; barn, kvinner og menn, gamle og uføre, og sendte dem ut av landet med skipet DS Donau, med endestasjon Auschwitz. Kun 37 av dem overlevde. 25. februar 1943 forlot M/S Gotenland Oslo havn med 158 jøder om bord, hvorav de fleste fra Trondheims-området, med samme destinasjon. 153 kom aldri tilbake fra Auschwitz Birkenau.

Av disse årsaker vil det bli avholdt en kort minnemarkering i Levanger sentrum lørdag 27. januar kl. 1200. Det er en markering for alle dem som mistet sitt liv under nazistregimet.         -Et regime som fikk utvikle seg fra det stille på begynnelsen av 1930-tallet i et demokratisk Tyskland, til Hitler fikk gjennomslag for det mest brutale og voldelige folkemordet i nyere tid.

Vi ber om respekt for at dette kun er en minnemarkering. Aldri mer Holocaust!

Reidiun Danielsen og Egil Reinemo

På vegne av arbeidsgruppe for markering av Den internasjonale Holocaustdagen 2024.