I lederen i Innherred 4. april retter redaktør Leirset igjen kritikk mot det etablerte samarbeidet blant kommunene på Innherred. Leirset står fritt til å mene det han vil. Det vi derimot reagerer på i hans repeterende retorikk, er den manglende innsatsen for å sette seg bedre inn i tematikken og opplyse leserne hele bildet.

Vårt mål som ordførere er naturligvis at Levanger og Verdal skal ha en best mulig samfunnsutvikling. Vi gjør de grep vi mener er nødvendige for å oppnå nettopp det.  Faktum er at gjennom et interkommunalt samarbeid på Innherred bygger vi en kraft som er i våre to kommuners interesser. Samtidig skal vi utvikle videre et samarbeid med Trondheimsregionen der dette gir oss fordeler. Og da ser vi til Trondheim, ikke Stjørdal slik Leirset er opptatt av. Det er Trondheim som er motoren i Trøndelag.

Det som har vært hovedtemaet i redaktørens «angrep» på innherredsamarbeidet, er samferdsel og da særlig togtilbudet. Som mange kjenner til så er Trondheim og noen av de nærmeste kommunene rundt Trondheim med i en «Byvekstavtale for Trondheimsregionen». Deltagerkommunene får gjennom den finansiert samferdselstiltak som Levanger og Verdal ikke får pr i dag.

For Levanger og Verdal sin del er det naturligvis interessant å se nærmere på om en byvekstavtale sammen Trondheimsregionen kan være aktuelt; altså en flytting av de nåværende yttergrensene for det etablerte samarbeidet fra Stjørdal til Levanger/Verdal. Dette er en omfattende prosess som krever mange avklaringer. Det er gjort noen helt innledende sonderinger blant personer som er godt kjent med avtalen og hva den innebærer. Det må for det første avklares om vi ønsker en avtale på samme vilkår som Trondheimsregionen og i så fall om departementet (for det er staten som avgjør dette) finner det hensiktsmessig å innlemme Levanger og Verdal i avtalen.

Til det første: Byvekstavtalen gir uten tvil goder til kommunene som deltar. Men faktum er også at en byvekstavtale innebærer mange forpliktelser. Det er slett ikke sikkert at en ren utvidelse av den byvekstavtalen som Trondheimsregionen har, er det som gagner oss best.

Hva er en Byvekstavtale? De største byområdene i landet har over lengre tid hatt slike bompengefinansierte «bypakker». De består av samferdselsprosjekter som finansieres med bompenger og statlige og lokale midler. Byvekstavtalene er et viktig virkemiddel for Regjeringen for å utvikle byer med god mobilitet og fremkommelighet, og med mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp. Da må bilbruken reduseres, det må tilrettelegges for klima- og miljøvennlig transport og ikke minst må det sikres effektiv arealbruk. Målet for byvekstavtalene og flere andre tilskuddsordninger, er å stanse veksten i persontransport md bil– det såkalte nullvekstmålet.

Trondheimsregionens Byvekstavtale innebærer omfattende tiltak for å imøtekomme kravet om nullvekst, blant annet en kraftig overstyring av arealbruken. Kravet om sentralisering for å minimere bilbruk vil medføre store endringer i den fremtidige bosettingen. Ønsker vi dette? Bompenger inn og ut av byene våre er også noe vi må ta stilling til – dette fremgikk for øvrig også av innslaget på NRK som Leirset viser til i lederen sin. Om denne avtalen er riktig for Levanger og Verdal må derfor vurderes nøye når vi har full oversikt over hva den gjeldende avtalen innebærer.

Når det gjelder det andre spørsmålet – om departementet vil finne det hensiktsmessig å innlemme våre kommuner i avtalen – så avhenger det av flere forhold. Det har ingenting med politiske partier og ulike interkommunale samarbeidsforhold å gjøre. Det avgjørende er at Samferdselsdepartementet og Kommunal- og distriktdepartementet vurderer at nullvekstmålet vil bli nådd i de nye medlemskommunene. Vurderingen baserer seg på kvantitative data og faktiske forhold.  Flere kommuner med stor befolkningsvekst er ikke inkludert i byvekstavtaler. Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Sandefjord og Kongsvinger er eksempler, og flere kan nevnes. Kun to av de seks kommunene mellom Levanger og Trondheim er med i Byvekstavtalen for Trondheimsregionen. Malvik og Stjørdal, i tillegg til Melhus, som i en viss grad fungerer som «forstader» til Trondheim, ble med i 2019. Midtre Gauldal har ønsket å bli med, uten å ha fått det. Om Levanger/Verdal er reelle kandidater til akkurat denne avtalen er usikkert – enten vi ønsker de selv eller ei.

Hva er alternativet? For også vi må gjøre tiltak som reduserer bilbruken. Det er nødvendig blant annet for å nå klimamålene. Men for å kunne gjennomføre tilstrekkelig omfattende tiltak trenger også vi statlige bidrag. Samtidig tror vi at en avtale om statlige midler på litt andre vilkår enn det storbyregionene har vil være bedre for oss. Og det jobber vi for gjennom Innherredsbyen.

Innherredsbyen er betegnelsen på de seks kommunene Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa, til sammen 70 000 innbyggere. Innherredsbyen har som mål å inngå en avtale med staten om finansiering av samferdselstiltak. På samme måte som flere andre mellomstore byregioner i Norge, for eksempel «Mjøsbyen»; en region bestående av kommuner på Østlandet. Mjøsbyen jobber sammen med Innherredsbyen for å oppnå en finansieringsavtale med staten som er tilpasset kommuner med vår demografi – som har både bysentrum og tettsteder, men også mindre grender som skal ivaretas. For vi er i større grad enn storbyregionene avhengige av å kunne benytte bilen, selv om tog og busstilbudet blir utvidet.

Et av kriteriene for å være aktuell for en form for statlig finansieringsordning alâ byvekstavtale, er at man anses som en byregion. Dette defineres gjerne som et område med felles bolig- og arbeidsmarked. Hvor pendler innbyggerne?  Det er flere som pendler til arbeid fra Innherred i retning Trondheim, spesielt fra Levanger. Men også fra Levanger er det likevel betydelig flere som pendler til Verdal og nordover. Ny E6 inn i kommunen i 2026 vil neppe endre dette bildet med det første, selv om pendlingen sørover øker. Byens handelsomland er et annet eksempel; en kommunes tilhørighet til en byregion avhenger av hvilken by innbyggerne oppfatter som sitt naturlige sted for innkjøp. De fleste i Levanger og Verdal handler på Innherred.

Så den faktiske situasjonen innebærer at det er viktig for oss å jobbe videre gjennom Innherredsbyen for å oppnå gode samferdselstiltak raskest mulig, i tillegg til å undersøke mulighetene sørover. Og det er ikke tvil om at vårt befolkningsgrunnlag, pendler- og handelsstrømmene i tillegg til vår geografiske plassering nær en storbyregion med nullvekstmål, gjør Innherredsbyen til en meget aktuell kandidat for en tilskuddsordning med Staten.

Avslutningsvis litt om billettprisene på toget: Dette er en egen sak, og Innherredsbyen legger stort trykk på den.  Innbyggerne langs Trønderbanen må likebehandles, og tilskudd fra staten for å få lav billettpris på hele strekningen kan vi få uavhengig av en byvekstavtale. Siden Trondheimsregionen er helt avhengig av å få oss fra Innherred over fra bil til tog for å lykkes med nullvekstmålet sitt, støtter både Trondheimsregionen og fylkeskommunen opp om arbeidet for et felles takstsystem.

For den som er interessert i å bli nærmere kjent med Innherredsbyen, anbefaler vi å gå inn på hjemmesida. Der er et omfattende kunnskapsgrunnlag som viser hvorfor det er lurt for Levanger og Verdal å jobbe sammen med Frosta og kommunene på Innherred for en felles, bærekraftig areal- og transportstrategi. Parallelt med at også løsninger sørover undersøkes nærmere.

Vi er trygge på at et samarbeid på Innherred, i kombinasjon med et samarbeid med Trondheimsregionen, er riktig veg å gå for å oppnå det beste for våre kommuner.

Anita Ravlo Sand, ordfører Levanger (Sp)

Knut Snorre Sandnes, ordfører Verdal (H)