Hvem mener regjeringen var Norges første konge, og i hvilket år ble Norge samlet til ett rike?

Fram mot 2030 skal vi markere tusen år siden slaget på Stiklestad, der Olav Haraldsson (den hellige) falt. Slaget har blitt regnet som en milepæl for kristningen av Norge. 2030-jubileet har høy prioritet for regjeringen, som har løftet det fram som øverste punkt under «Kulturarven skal løftast fram» i Hurdalsplattformen. Neste år er det bevilget to millioner kroner over Barne- og familiedepartementets budsjett til jubileet. Det er naturlig at regjeringen vil markere slaget på Stiklestad. Det er imidlertid grunn til å spørre om innretningen på jubileet. På nettsiden www.norgeitusenaar.no kan vi lese at 2030-jubileet ikke lenger skal være en markering av Olav Haraldsson, slaget på Stiklestad eller kristningen av Norge. I stedet feirer vi i «Nasjonaljubileet 2030 at Norge har bestått som ett rike i 1000 år».

En gammel skoleplansje som viser øyeblikket da Olav Haraldsson ble drept i slaget på Stiklestad. Foto: SNK/Digitalt Museum

Dette innebærer en radikal omskriving av historien. Tradisjonelt har vi regnet slaget ved Hafrsfjord (som oftest datert til 872) som samlingen av Norge. Det har vært Harald Hårfagre, og ikke Olav Haraldsson som blitt regnet som Norges første konge. I 1872 reiste Stortinget Haraldsstøtta i Haugesund for å feire 1000-årsjubileet for rikssamlingen. I 1972 markerte kong Olav V 1100-årsjubileet ved å signere bautasteinen på Ytraberget i Sola. Samme kong Olav V avduket også i 1983 monumentet Sverd i fjell ved Møllebukta i Hafrsfjord. Fremdeles kan vi lese på Kongehusets nettsider at Harald Hårfagre regnes som Norges første konge. Mye tyder også på at Olav den hellige mente det samme, hans krav til den tronen kom tross alt av at han var Haralds oldebarn. Imidlertid kan det virke som om regjeringen er av en annen oppfatning enn Kongehuset. I år, da 1150-årsjubileet for rikssamlingen ble feiret i Rogaland, deltok ikke en eneste representant for regjeringen. I stedet skal slaget på Stiklestad 2030 bli en markering av at Norge har bestått som ett rike i tusen år, 1058 år etter at vi tradisjonelt har tidfesta samlingen av riket (at hele dagens Norge verken var samlet i 872 eller 1030 er en annen skål). Hva som er årsaken til at Stiklestad 2030 nå er blitt en feiring av rikssamlingen er uklart. Kanskje skyldes det motvilje mot å gjøre jubileet for «kristent». Men det er ikke akseptabelt at regjeringen detroniserer Harald Hårfagre som Norges første konge.

(Innlegget er begrunnelsen for skriftlig spørsmål i Stortinget fra Mímir Kristjánsson til statsråd Kjersti Toppe. Det publiseres i Innherred etter avtale med Kristjánsson.)