Kommunestyret i Verdal har i ekstraordinært kommunestyremøte 14.august enstemmig bedt kommunedirektøren iverksette en gjennomgang av kommunens helse- og omsorgstjeneste med fokus på områdene: fastlegetjenesten, hjemmetjenesten, bo- og dagtilbudstjenesten, og rus- og psykiatritjenesten. Kommunedirektøren presiserte i møte i Verdal Pensjonistlag 22. august at dette ikke var krav om granskning, men bestilling av en gjennomgang. Jeg tror mange har sett for seg at kommunestyret har bedt om granskning.
Årevis med underbudsjettering til kommunens helse- og omsorgstjeneste har konsekvenser for oss som innbyggere og for dem som skal utføre tjenestene. Det kan se ut som kommunestyret tror at de kan vedta vårt behov for helse og omsorg.
Vil gjennomgangen gi svar på hva som var galt, hvorfor budsjettet alltid sprakk?
Når de, som skal ivareta en slik kommunal oppgave, bruker mer ressurser enn det kommunestyret har vedtatt at det er behov for, blir spørsmålet:
Var budsjettet faktisk feil, var det bevilget for lite penger. Skyldes budsjettsprekken at det var flere enn antatt som trengte hjelp og som trengte mer hjelp enn forutsett?
Eller var budsjettet egentlig rett, men det har vært for lett å få hjelp, de ansatte har ikke fulgt med på klokka, de har brukt for mange minutter hos hver pasient.
Da hjemmetjenesten i Vinne distrikt i 2019 ropte et varsko om uholdbare forhold, synliggjorde de konsekvensene av tidligere vedtak om å «redusere tjenestetilbudet i årene fram mot 2023/2025, slik at det er et handlingsrom – og utviklingsrom til å bygge et helse- og omsorgstilbud som er i samsvar med behovene innbyggerne har når de eldste aldersgruppene i kommunen øker fra 2023/2025.» (PS 37/15)
Budsjett og regnskap for hjemmetjenesten i Verdal i årene 2014-2018 viser en systematisk underbudsjettering. Budsjettet for 2019 ligger ca.3 mill. kr under regnskapet for 2018 og er ca. 6 mill.kr. mindre enn det som ble brukt i 2014, hvis en tar hensyn til prisindeksen.
Det påståtte økonomiske handlingsrommet oppsto da rådmannen lot antall eldre i aldersgruppa over 80 år, styre budsjettforslagene for hjemmetjenesten fra 2014. Altså heller ikke denne aldersgruppas behov, men dens antall, som i tidsrommet 2010- 2022 svinger fra 649 personer i 2010, så ned til 617 personer i 2014, ytterligere ned til 603 eldre i 2018, før det stiger til 643 personer i 2022.
I det vedtatte budsjett for 2020 og økonomiplan for 2020-2023 ble denne fornektinga av realitetene videreført:
Helse og velferd skal redusere aktivitetsnivået tilsvarende ca. 23 mill i planperioden. Lønn er den største utgiften helse og velferd har, og årlig krever dette en reduksjon på 12,7 årsverk.
I ettertid viste det seg at Verdal i 2019 brukte 54 mill mindre enn landsgjennomsnittet på helse og velferd. Daværende rådmann forsikret kommunestyret at dette på ingen måte var ensbetydende med at budsjettet var uforsvarlig lavt eller for lav prioritering. Det kunne like godt være et tegn på at kommunen utførte tjenestene kostnadseffektivt.
I stedet for å lytte til ansattes bekymringsmeldinger og kritikk fra de som hadde behov for hjelp, lytta kommunestyret til rådmannen i 2019.
I vedtatt budsjett for 2023 og økonomiplan 2023-2026 følger de folkevalgte opp kommunedirektørens nye prøveprosjekt: Kommunalt handlingsrom.
Her skal man gjennom systematisk reduksjon av tjenestetilbudet innen helse og omsorg både teste ut hvor grensa går før statsforvalteren går til granskning av Verdal kommune for brudd på loven og hvor stor reduksjon blir akseptert av egne innbyggere.
For å finne ut hvor denne grensa går for forsvarlig helsehjelp har kommunestyret vedtatt at tjenesteomfanget innen helse- og omsorg årlig skal reduseres med 4,8 mill. i planperioden. Konkret skal dette innebære redusert tjenestetilbud til helsehjelp, praktisk bistand og forebyggende tjenester.
Et første skritt på vegen vil være å erkjenne konsekvensene av egne vedtak. Det mangler ikke uro og bekymring, men hvem blir tatt på alvor?
Stein Aamdal