Jeg har dessverre blitt en av, la meg kalle det ofrene i legesaken. Jeg ble etter en mislykket brokk operasjon I 2015 meget syk. Når jeg spiser går blodsukker til himmels, og etter en stund ned til et minimum. Dette gjør hvert måltid til et mareritt, fordi jeg etter å ha spist, får kraftig svettetokter, blir veldig varm, får dotter i ørene, og slørete syn. Når dette er over, så er jeg like bra som en normal person. Har jeg har planer en dag, så må hvert et steg planlegges, slik at jeg ikke får disse ubehagelige opplevelsene. De er ikke bare ubehagelige for meg, men også for de som får se prosessen med at jeg svetter og ser halvdød ut. Det hele føles for meg som en balanse på en knivegg. Jeg har vært på utallige undersøkelser, prøvd alt av medisiner,  prøvd alt av ernæringsråd,  med samme resultat som før, et jævla ubehag med å spise.

Mitt sosiale liv er begrenset til et minimum, da de fleste sosiale sammenkomster innebærer noe med mat. Jeg takker nei til nesten alle invitasjoner som har med mat å gjøre. Skal jeg kjøre bil, så kan jeg ikke spise før jeg er hjemme igjen. Til tider er dette en påkjenning jeg selv ikke ønsker min verste fiende å ha, det suger all energi ut av kroppen, og jeg går tom til intet. Jeg prøver og skjule dette med og vise meg som sterk, være den som stiller opp for alle som trenger hjelp. Det går bra helt til jeg lukker døren bak meg i leiligheten min. Da synker jeg sammen, og trenger dager på å komme meg noenlunde.

Som dere skjønner, så er jeg avhengig av en fastlege som kjenner meg og saken. Gjennom fastlegen har vi prøvet og feilet mange ganger om hvilken medisin som passer best for meg. Gjennom dagen har jeg konstante smerter i tillegg til dette med maten. Det har vært en utfordring for fastlegen og meg å komme til en løsning som fungerer. Før jul 2022, startet helvetet på nytt. Fastlegen sluttet og jeg fikk en vikar. Etter den vikaren har jeg hatt tre stykker til. Noe som har vært en slitsom opplevelse. Hver av de vikarene har stilt spørsmålstegn ved den siste, som medførte at mine medisiner måtte utprøves på nytt. Jeg måtte sitte der og forklare i det vide og brede om hvorfor jeg tar disse medisiner! De ville i tillegg prøve andre sorter. Da måtte jeg slå i bordet, og spørre om det virkelig er nødvendig å finne opp kruttet på nytt? Det har også blitt en ekstra kostnad med alle disse legene som kalte meg inn for og «utprøve» mine medisiner på nytt.

I tillegg har jeg nå funnet ut at alle mine timer hos legen ikke er registrert hos Helse Norge, som igjen gjør at jeg ikke får frikort. Jeg mistenker at dette ikke gjelder bare meg. Til slutt, vil jeg rette en kraftig pekefinger til Verdal kommune, om at dette ikke er greit. Hvis det har seg sånn som ryktene sier, at de som sitter på den andre siden av bordet for legene, viser en arroganse hinsides all fornuft,  uten noen form for empati - så bør de ta sin hatt og gå! Dere leker med folket sitt liv! Min prosess har ikke vært enkel, og har vært en påkjenning jeg skulle ha vært foruten. I tillegg tenker jeg på de som har det verre enn meg, i dette rotet dere har satt folkets liv og helse i!