Til Espen Leirset.
I din lederartikkel 8.mars skriver du at kvinnedagen bør gjøres om til en likestillingsdag. Jeg kunne ikke vært mer uenig, og jeg stiller spørsmålstegn på hvorfor du velger akkurat kvinnedagen til å løfte utfordringene mange menn møter i dagens samfunn. Kvinners og menns rettigheter er ingen kake der den enes rettighet går ut over den andre.
I fjor døde rundt 1000 kvinner per dag i barsel på verdensbasis. De blir det heller ikke skrevet om i nyhetsbildet. Du skriver at menn ofres i krig. Hva med kvinnene som går i strid, eller står igjen med ansvar for barna eller som voldtas som et våpen i krig? Hvert 3 sekund blir en barnebrud giftet bort. Kan vi si at vi skal endre navnet til likestillingsdagen når disse jentene ikke får gå på skole og heller må føde barn før de er modne for det.
Jenter blir gasset for at de ønsker å gå på skole, og du roper om å endre kvinnedagen til en likestillingsdag? Du skriver at kvinners underrepresentasjon innen helseforskning er en myte. Det står i stor kontrast til kvinnehelseutvalgets utredning som kom forrige uke. Utvalget konkluderte med at kvinners helse ikke tas på alvor på lik linje med menn. Jeg lurer på om de kvinnene som opplever at de ikke blir tatt godt nok vare på under fødsel her til lands syns at vi bør endre kvinnedagen til en likestillingsdag?
Din lederartikkel framstår som historieløs og uten internasjonale perspektiv. 8.mars skal være en dag der vi hedrer de som har stått på barrikadene for at kvinner skal få kunne delta på lik linje som menn i samfunnet, men også en dag der vi skal si at vi er langt fra i mål. Vi skal løfte menns utfordringer også, men velg en annen dag. Mannsdagen 19.november kan være en god start.