Redaktør Leirset forsøker i sin leder i Innherred tirsdag 16. april å overbevise oss lesere om at Vaskeriet på Havna bør rives for å gi plass til et nytt 50 meters hotell i betong og glass. Han tar seg til rette som subjektiv smaksdommer, og bruker det bibelske uttrykket Belsebub- et begrep synonymt med demon, fanden, jævel - når han skal beskrive Vaskeriet.  Ifølge Leirset er bygget «styggere enn nøkken». En retorikk og språkbruk lite verdig redaktøren i en seriøs lokalavis.

 På vegne av oss alle venter han spent på nytt på hotell som skal bygges på havneområdet. Et prosjekt uten mål og styring, i strid med nåtidens krav om reduserte klimautslipp ved å satse på gjenbruk, ombruk og transformasjon av eldre bygg. Holdninger og krav nedfelt i FNs bærekraftsmål og sentrale politiske og faglige strategier for det grønne skiftet.

Leirset viser til at det er politisk vedtatt at Vaskeriet skal rives. Politiske reguleringsvedtak kan selvsagt gjøres om hvis premisser og forutsetninger endres. Og om den politiske viljen er til stede. Paradoksalt hyller han samtidig Filmfabrikkens flotte engasjement. Han mener det er en god ide å la folk flokke seg til kultur og treffpunkt i midlertidige bygg. Han stiller imidlertid ikke kritiske spørsmål til allerede investerte kommunale millioner i bygget, og reflekterer ikke over hvilke forventninger som skapes når kommunen, både politisk og administrativt stiller seg positive til bruken av Vaskeriet som Kulturarena og framtidige lokaler for Filmfabrikken.

Jeg oppfordrer både Leirset og andre til å gå inn på kommunens hjemmeside og hente opp Rapporten «Den kulturelle tråden» fra 2015. Den omfatter en «Mulighetsanalyse for Vaskeriet», og er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra flere fagetater i kommunen, kulturnæringen, samt arkitekter. Kulturenhetens brukerundersøkelse har dannet grunnlag for å definere hvilke behov og ønsker kommunens innbyggere har for ulike innendørs kulturarenaer.

Arbeidsgruppen med prosjektleder Hilde Røstad, kultursjef Guri Marjane Sivertsen og byantikvar Tove Nordgaard i spissen leverte i 2015 en grundig mulighetsanalyse for Vaskeriet som kulturarena, klar for politisk behandling.

Guri Marjane Sivertsen (f.v.), Tove Nordgaard og Hilde Røstad ved Vaskeriet. Foto: Marte Skjesol

Så vidt meg bekjent ble rapporten trygt plassert i skuffen og aldri lagt fram for politisk drøfting.

Den oppmerksomme leser vil merke seg at selv om Mulighetsanalysen snart er 10 år gammel, så er konklusjonene helt i tråd med dagens aktuelle strategier for byutvikling.

Et betimelig spørsmål for en oppegående, kritisk presse vil være å drive litt undersøkende journalistikk for å finne ut av hvilke politiske og administrative mekanismer det er i kommunen som stopper denne type konstruktive, framtidsrettede innspill og utredninger. Strukturer og holdninger som dessverre ofte blir til hinder for en bærekraftig by- og samfunnsutvikling i Levanger. Ei utfordring å tenke på – på vei inn i det grønne skiftet.

Rapporten inneholder konkrete forslag på hvordan fasadeuttrykket til bygget med enkle grep kan forbedres og gjøres mer åpent og publikumsvennlig.

For å komme Leirset og andre i møte siterer jeg direkte fra konklusjonene i  «Mulighetsanalysen for Vaskeriet» fra 2015:

VASKERIBYGNINGEN I ET BYUTVIKLINGSPERSPEKTIV

Ny bruk av vaskeribygningen til ulike typer kulturformål vil generere mye aktivitet. Det er derfor viktig å se på hva dette medfører sett i et byutviklingsperspektiv. Kulturarenaene (offentlige og private) i Levanger ligger spredt (desentralisert) i hele byen. Dette er med på å skape aktivitet og “liv” flere steder i byen og bidrar økt attraktivitet og bolyst. De kommunale kulturarenaer er i første rekke Festiviteten, Kirkegata 11, Biblioteket, Levanger ungdomsskole, Filmfabrikken og Trønderhallen. Arbeidsgruppa mener at vaskeribygningen er meget godt egnet til å transformeres fra industrivirksomhet til kulturaktiviteter med bakgrunn i følgende:

• Bygningen har en sentral beliggenhet i den nye bydelen på havna, med kort avstand til bykjernen og Røstadområdet.

• Bygningen ligger ved et sentralt knutepunkt som binder byen og Røstadområdet sammen. Etter at Levanger ungdomsskole ble etablert er det stor gangtrafikk forbi bygningen.

• Bygningen ligger nær flotte naturgitte omgivelser mellom Sundet og Levangerelva. Byggets enkle form underordner seg den viktige Holmhaugen

• Bygget er godt eksponert i bybildet fra flere retninger.

• Ny bruk av bygget vil bli en berikelse i de nye planene for havna med boliger og annen næringsvirksomhet. Bygget fleksible fysiske rammer gjør det godt egnet til å transformeres til kulturformål.

• Bygningen har en historisk verdi sett i sammenheng med det historiske industriområdet på Levanger havn.

• Ved å utnytte bygningens ressurs vil Levanger kommune kunne løse de fleste kulturelle behov.

• Med enkle grep i fasadeutrykket kan bygningen fremstå som mer åpen og publikumsrettet.

• Et mer åpent fasadeutrykk som henvender seg og åpner seg opp mot byen er med på å synliggjøre byggets innhold