Vi ser alle fram til å få en felles journal som kan følge oss gjennom helsetjenesten, uansett om vi er hos primærlegen eller på sykehuset, slik som Stortinget bestemte i 2012. Det stortinget ønsket var en nasjonal løsning som fungerte over hele landet, som tok med seg norsk kunnskap og næringsliv i utviklingen og som var slik at innbyggere og helsepersonell kunne kjenne seg igjen i og bruke løsningen uansett hvor de var.

I Midt-Norge får vi Helseplattformen, men i resten av landet blir det en helt annen løsning. Det var ikke slik politikerne ønsket det og det er ikke slik jeg som innbygger i Midt-Norge vil ha det.

Bakgrunn. Konsulentene som ledet de nasjonale prosjektene og Helseplattformen tolket stortingsmeldingen slik at dette måtte være et system fra en leverandør. Kravspesifikasjonene ble så omfattende at ingen norske leverandører kunne levere tilbud. Vi stod i en situasjon hvor alle norske helsedata ble kontrollert av noen få store internasjonale selskaper. Det er dine og mine helsedata og informasjonen i disse som er det framtidige gullet og som vil kunne danne grunnlag for nye medisiner, behandlingsmetoder og næringer i en raskt voksende helsenæring.

Roald Bergstrøm

Kritikken. Konseptet med en leverandør møtte sterk kritikk fra en samlet norsk IKT-næringen, akademia og fagmiljøer innen IKT og helse. Utestengelse av norske leverandører ville bli alvorlige både for kompetansemiljøene og for helsenæring. Etter at Aftenposten avslørte en rekke uheldige sammenblandinger av roller bestemte Riksrevisjonen seg for å gjennomføre en uavhengig granskning av de nasjonale prosjektene. Riksrevisjonen ved Per-Kristian Foss kom med en uvanlig sterk kritikk som gikk på prosess, rolleblanding, konseptvalg og manglende teknologiforståelse om at et nasjonalt system kan bygges av økosystemer som settes sammen av moduler. Helsedirektoratets leder for prosjektet gikk av og prosjektene fikk en ny start: Helsedirektoratet er nå ansvarlig for en ny samhandlingsplattform som skal sikre at alle systemer skal kunne fungere sammen og utveksle informasjon og KS (Kommunenes sentralforbund) er ansvarlig for en ny felles kommunal journal for alle landets kommuner (FKJ).

Helseplattformen. Helseplattformen med sitt krav om en leverandør valgte å gå stille i dørene og unnlate å kommentere Riksrevisjonens kritikk. Mange kommuner tror fortsatt at Helseplattformen skal rulles ut over hele landet selv om helseminister Høie allerede i 2015 sa at Helseplattformen nå var blitt til en regional utprøving.

Helseplattformen valgte amerikanske Epic, den eneste tilbyderen som ble igjen etter at de andre trakk seg. Epic, i likhet med andre amerikanske journalsystemer, er utviklet for det amerikanske helsevesenet. Nesten ingen ting i Epic sin løsning kan gjenbrukes direkte i Norge, alt må tilpasses. Flere hundre medarbeidere og konsulenter samt 40 fra leverandøren i USA har i de siste årene sittet sammen i Trondheim for å designe og utvikle løsningen for at den skal kunne fungere hos oss. Dette er et arbeid som aldri blir ferdig. Vi har ulike lover, regler, terminologier, språk, rammebetingelser og kultur i en dynamisk forandring som krever stadig oppdatering og endringer.

God ide, men feil konseptvalg og dårlige nordiske erfaringer. Helseplattformen er en god ide, men jeg mener de har valgt feil konsept med valg av en løsning som ingen andre i Norge vil ha.

Det har heller ikke gått særlig bra i Danmark, Sverige eller Finland med tilsvarende løsninger:

I Danmark har de hatt Epic i 5 år i to regioner. Det skulle etter intensjonene bl.a.  gi bedre beslutningsstøtte, bedre pasientbehandling, bedre medarbeidertilfredshet og billigere IT-drift. Ingen av målene er blitt nådd og nesten 50 % av politikerne inklusive den tidligere helseministeren Bertel Haarder går nå inn for å skifte ut systemet.

I Sverige valgte Stockholmsregionen å avbryte anbudsprosessen da det var bare en amerikansk tilbyder igjen.

I Finland valgte Midt-Finland nylig å kansellere kontrakten med et annet amerikansk selskap. Epic-installasjonen i hovedstaden har store kostnadsoverskridelser og misfornøyde brukere.

Felles for de nordiske land er at de ønsker å utvikle egen helseteknologi. Det samme sier den nye regjeringen i Norge gjennom Hurdalsplattformen. Det blir rimeligere, passer bedre i vårt helsevesen og gir nye arbeidsplasser.

Helsevesenet i Midt-Norge endres. Helseplattformen vil endre hverdagen for alle helsearbeidere i Midt-Norge. Leger og sykepleiere skal registrere, dokumentere og strukturere all informasjon. Systemet er så komplisert at 25 kursrom skal settes i stand i den gamle militærleiren på Rinnleiret for opplæring. Produktivitet og antall behandlede pasienter vil gå ned, slik som den gjorde i Danmark og Finland med samme løsning.

Til sammenligning så skal resten av landet med Helse Nord, Vest og Sør-Øst videreutvikle og bruke en norsk løsning som de alle samarbeider om. Søndag 7.11.2021 gikk alle sykehusene lengst nord over til den nye løsningen. Det er en moderne, åpen og brukervennlig løsning, overgangen gikk uten stress på ei helg og prisen er bare en brøkdel av Helseplattformen.

Verdens dyreste system. Epic er kjent for å være verdens dyreste journalsystem og de sier selv at de ikke trenger noe budsjett. At det er gode marginer i helse er godt synlig for de som kommer på besøk, hovedkvarteret er utformet som et eventyrland og lederen er ifølge Forbes en av Amerikas rikeste kvinner.

Helseplattformen vil bli dyr for Midt-Norske sykehus og kommuner. Det er ikke gunstig med en leverandør som har et monopol. Inngangsbilletten på 3,5 milliarder kr er like mye som det koster å bygge et nytt lokalsykehus. Lånet på 634 millioner kr som staten har gitt for at kommunene skal ta i bruk løsningen skal betales tilbake med renter. Tall som er publisert fra kommunene i Namdalen viser en årlig kostnad på 17 millioner kr, dvs 256 millioner kroner over en 15 års perioden for namdalskommunene. Driftsorganisasjonen i Trondheim holder på å ansett 240 personer. Kommunene i Midt-Norge har fått ekstra kostnader ved at de må gå igjennom og kvalitetssikre all informasjon de i dag har i sine gamle systemer osv.

I Finland ble kostnadsoverskridelsene i milliardklassen og i Danmark har de holdt på i 5 år med å tilpasse systemet. Nye finske beregninger viser at levetidskostnadene over 15 år ble svært mye høyere enn alternativene med finske løsninger. Kommuner i Midt-Finland, som nylig brøt kontrakten sa: Vi visste ikke hvor toget kom fra, vi visste ikke hvor toget skulle dra og vi visste ikke hva billetten ville komme til å koste! De finske kommunene har nå ifølge det finske legetidsskriftet avgitt en felles uttalelse der de uttrykker mistillit til de som var med og valgte det amerikanske systemet.

Helsepersonellets primærfunksjon. Sykehusene og kommunene skal produserer gode helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. IT-systemenes funksjon er å støtte opp om helsepersonell slik at de kan stille riktige diagnoser og gi god behandling. Systemene skal være lette og intuitive å bruke og registreringer bør i størst mulig grad automatiseres.

Den amerikanske journalisten Arthur Allen skrev i den amerikanske avisen Politico etter sitt besøk til Epic-løsningen i Danmark at kulturforskjellene er for store og at et amerikansk system aldri vil fungere godt i Danmark.

Helsepersonell i Midt-Norge er nedkjørt både pga innstrammingskrav og pandemien. Et nytt journalsystem med registreringer og tellekanter, opprinnelig utviklet for å ivareta det økonomiske oppgjøret mellom pasient, sykehus og forsikringsselskap slik at hver eneste lille tjeneste eller produkt kan faktureres tror jeg ikke er noen god medisin.

Det blir tøffe tider for helsepersonellet framover. Direktør Tor Åm i Helse-Nord-Trøndelag får kanskje rett i at år 2022 blir et annus horrible?