Så skjer det ting som jeg opplever er tatt ut av løse luften. Nå har Senterpartiet tatt på tenkehetten litt vel mye. Nå skal visst verdens produksjon av hvete reddes ved at 15 mål dårlig sandjord skal reguleres tilbake til LNFR (dyrket mark).

I møtet til plan og samfunn hadde den 19.4.2022 ble komiteen presentert for sak 27/22 som omhandlet tilbakeføring av areal fra boligformål til LNFR. Denne saken ble fremmet av komiteens leder. Dette fordi grunneier IKKE ville selge mer areal, og, fordi det ikke har skjedd noe på dette området de siste 20- 25 år. Ikke var det prosjektert noe, men det viktigste er at grunneier ikke ville selge mer areal. En fornuftig bakgrunn som gjør at jeg som folkevalgt sier meg enig og stemmer for dette.

Så i møtet i plan og samfunn den 18.5.22 fremmer Senterpartiets representant Leif J Berg et tilsvarende forslag i sak 33/22 som og gjelder tilbakeføring av areal for boligformål til LNFR. Dette gjelder Nestvold 2. Et areal på ca 15 mål inneklemt mellom to boligområder. Den vesentligste forskjellen denne gangen er at i dette tilfellet hadde grunneier ingen kunnskap om Senterpartiets nye forslag. Stiklestad eiendom har opsjoner på dette arealet og det er langt på vei investert og prosjektert i forhold til det. Berg viser her til Hurdals- plattformen, til krigen i Ukraina og at vi trenger mer hveteproduksjon. Da er det plutselig at 15 mål dårlig sandjord skal hale i land dette. Alt blir jo bygdas beste matjord når Senterpartiet konfronteres med samfunnsutvikling.

Det er da ordet JOJO- politikk kommer inn i mitt hode. Det er da jeg ser at sunn fornuft går rett i bakken som et blylodd. Det er da jeg ser et parti som prøver å være et styringsparti, men som ikke er det. En krampetrekning i det politiske landskapet for å vise at noen kan og vil utøve makt. Dette fra et i landssammenheng lite parti med særinteresser som skal vise at her er vi.

På den annen side så skjønner jeg og dette utspillet. For hva har Senterpartiet med sitt rene flertall fått til i de årene de har stått til rors og styrt skuta her i bygda? Ingen ting. Nei, ingen ting. Egentlig er jo denne perioden å få i havn allerede fattete vedtak, hvilket de jo i stor grad sliter med. Et eksempel er jo Tromsdalsaken, hvor vi gir fra oss muligheten til å styre oppi der i uoverskuelig fremtid. Skoletomtsaken ved Verdal videregående. Skoletomt saken ved Stiklestad som absolutt måtte utredes i forhold til friidrettsbane, til tross for idrettsrådets anbefalinger. Skal tro hva det har kostet oss så langt i tid og penger. Vi trenger at flere vil flytte til og bo i Verdal, vi trenger at næringslivet finner det interessant og etablere seg i Verdal, vi trenger flere barn og unge i Verdal og ikke minst trenger vi flere hender.  Verdal kommune fremstår i perioder som en kopimaskin hvor papiret har hengt seg opp, og hvorfor det? Det er ikke god nok politisk styring. Enkelte ganger kan det oppleves som samtidskunst, for å prøve å være litt positiv og sette ord på det.

Gode sambygdinger, det toppet seg litt nå, og jeg måtte få det ut. Kan hende noen drar krenket kortet, men, det får så være. Min opplevelse er at pressen ikke har anstrengt seg nok for å beskrive alle sider ved disse sakene. I mitt hode er det veldig viktig å være sånn noenlunde forutsigbare, legge til rette for, sørge for at i Verdal kommune vil folk og næringsliv satse, bo og etablere seg. Da må vi som folkevalgte være der for de og skape trygge rammer og fremstå som seriøse tilretteleggere og samarbeidspartnere innenfor de rammene som lover og forskrifter beskriver.

Geir I. Singstad

Folkevalgt for Arbeiderpartiet