Det som virkelig truer utsatte private barnehager, er dårlige rammebetingelser. Her er det store forskjeller fra kommune til kommune, og Levanger kommer ikke spesielt godt ut.

Det er ikke riktig når Tone Wanderås i Levanger Ap hevder at «de store kommersielle aktørene er den største trusselen mot de små og ideelle barnehagene».

Som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for både små og store aktører i barnehagesektoren, registrerer PBL med undring at det fra politisk hold rettes frem den typen påstander – sist i et innlegg i Innherred 29. november.

Det er som om enkelte ukritisk overfører dagligvarehandelens mekanismer til barnehagesektoren – nemlig at store aktører fortrenger små aktører som ikke klarer å konkurrere på pris.

Sånn er ikke barnehagesektoren.

Private barnehager får driftstilskudd per barn over og under tre år, og som i hovedsak baserer seg på kostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen. Bruker kommunen relativt mye på sine egne barnehager, får de private barnehagene relativt høye driftstilskudd – og motsatt.

Alle barnehager må oppfylle de samme kvalitetskravene, herunder barnehageloven, rammeplanen, bemanningsnormen og pedagognormen.

Og så velger foreldrene barnehage ut fra hvilke barnehager de mener best ivaretar sine barn og sin familiesituasjon.

Pris er ikke noe tema, all den tid barnehagene verken tar mer eller mindre i foreldrebetaling enn den nasjonalt fastsatte maksprisen.

Ulike barnehager vil riktignok ha ulike forutsetninger for å klare seg med den stykkprisfinansieringen som tilskuddssystemet gir. Dette er et problem vi tar på høyeste alvor. Men det er en logisk feilslutning når det antydes at store barnehager presser små barnehager ut av sektoren.

Det som virkelig truer utsatte private barnehager, er om rammebetingelsene er for dårlige. Her er det store forskjeller fra kommune til kommune, og Levanger kommer ikke spesielt godt ut.

I Levanger får enkeltstående private barnehager i år et driftstilskudd på 227.200 kroner per barn under tre år. Dette er 13.000 kroner mindre enn landsgjennomsnittet, hvor for øvrig Stjørdal befinner seg.

For en barnehage med 50 barn utgjør forskjellen mellom 450.000 og 500.000 kroner i året. Det er en sum du får ganske mange vikartimer for.

Wanderås tar i sitt innlegg til orde for at det bør bli en høyere andel kommunale barnehager i Levanger. Hun mener det vil spare kommunen for penger.

Til det kan jeg først påpeke at private barnehager – til tross for det lovfestede prinsippet om økonomisk likeverdig behandling – får mindre penger per plass enn det kommunen bruker på egne barnehager. Noen innsparing er derfor ikke veldig sannsynlig.

Men dersom kommunen likevel skulle spare penger på et slikt tiltak, vil det påvirke nivåene på driftstilskudd – og føre de private barnehagene i Levanger enda lenger unna landsgjennomsnittet.

Dette vil true utsatte private barnehager ytterligere. Og det vil true det store mangfoldet av gode tilbud som de private barnehagene i kommunen representerer.

Marius Iversen

direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt

PBL (Private Barnehagers Landsforbund)