Stortingsrepresentant Mimir Kristjansson ba i oktober Stortinget svare på følgende spørsmål: Hvem mener regjeringen var Norges første konge, og i hvilket år ble Norge samlet til ett rike? Spørsmålene tar utgangspunkt i regjeringens satsing på Nasjonaljubileet 2030 og jubileets deltittel «Norge i tusen år». De viser også en bekymring for at jubileet skal avskrive Hafrsfjords rolle i norgeshistorien. For oss som har jobbet med prosjektet gjennom mange år, er det viktig å si tydelig i fra om at den bekymringen er grunnløs.

Borghild Lundeby er prosjektleder 2030 ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Norge og den lange riksdannelsen. De fleste av oss har vokst opp med historiefremstillinger som knytter store hendelser til enkeltpersoner og årstall. Det har vært et vanlig grep for å gjøre fortiden oversiktlig og relaterbar. Etableringen av et rike er imidlertid en langvarig og komplisert prosess. Plattformen for Nasjonaljubileet 2030 bygger derfor på en historiefaglig tilnærming som vektlegger viktigheten av lange linjer og historiens mangfold. Det innebærer en anerkjennelse av at Norge ikke ble skapt i løpet av et år eller av en konge: det norske riket er et resultat av en langvarig prosess hvor både Hafrsfjord 872 og Stiklestad 1030 er sentrale markører.

En slik historiefaglig tilnærming innebærer selvsagt ikke et ønske om å omskrive den norske kongerekken. Deltittelen «Norge i tusen år» målbærer heller ikke en påstand om at Norge ble til i 1030. Den peker imidlertid på et svært viktig og nytt element i riksdannelsen som inntrådte i 1030: Etter flere hundre års maktkamp kom den endelige anerkjennelsen av Norge som et rike, en anerkjennelse som har vedvart siden, uavhengig maktkamper og endringer i politiske styresett. Denne merkesteinen i riksdannelsen, er bakgrunnen for «Norge i tusen år». I tillegg spiller deltittelen på det unike båndet mellom Olav og Norge etter 1030: etter sin død ble kongen raskt forvandlet til det fremste symbolet for kongemakt og kirke og etter hvert også for det norske riket. Dette båndet ser vi i dag tydeligst i det norske riksvåpenet: den norske løven holder Olavs øks.

Kristendom, men også mye mer. Kristjansson er i tillegg en av flere som har tematisert kristendommens rolle i jubileet. I den forbindelse stiller han et viktig spørsmål: burde man heller snakke om et kristningsjubileum?

Kristendommen har hatt en svært sentral plass i Nasjonaljubileet 2030 helt fra starten. Derfor har Den norske kirke vært blant hovedaktørene i utarbeidelsen av jubileumsplattformen. Likevel har man helt bevisst unngått begrepet kristningsjubileum. Det er to hovedgrunner til det. Det første handler igjen om forståelsen av historiske prosesser. Like lite som Norge ble dannet i et år, ble landet kristnet av en konge. Olav er derfor en sentral del av fortellingen om kristningen, og kristendommen er en sentral del av fortellingen om Olav, men: kristningen er en prosess som, i likhet med riksdannelsen, begynte lenge før 1030 og som fortsatte lenge etter. I tillegg bygger jubileumsplattformen på anerkjennelsen av den kraftfulle bredden i virkningshistorien til Olav Haraldsson/Olav den hellige. Fortellingene om Olav og Norge inkluderer også temaer som statsmakt, lovgivning, nasjonsbygging, historiebruk, folketro og mye mer. Skal man forstå Olav og hans markante og tusenårige betydning for Norge må man derfor naturligvis snakke om kristendommen, men også om mye mer.

Hele Norge med – også Rogaland! Begrepet nasjonaljubileum peker på jubileet som en nasjonal begivenhet: et prosjekt som angår hele Norge og hvor man ønsker at hele landet skal bli med. Plattformen er videre rotfestet i en sterk bevissthet om at jubileer potensielt etterlater seg et stort samfunnsavtrykk. Det følger et stort ansvar med å jubilere, spesielt i ekkokamrenes tid. Aktørene i Nasjonaljubileet 2030 ønsker derfor å bruke den symbolsterke anledningen 2030 utgjør til å løfte frem et større mangfold i fortellingene om Norge. Derfor er kunnskapsutvikling, samtidsrelevans og samfunnsdialog bærende elementer i jubileumssatsningen. Derfor er et av jubileets hovedgrep en jubileumsstafett som strekker seg helt frem til 2030 og som involverer et stadig økende mangfold av steder spredt over hele landet. Og derfor er den typen diskusjoner som denne kronikken inngår i, så viktige.

Historien om Norge er en vev med svært mange tråder som fortsatt er under arbeid.

Historien om Norge er en vev med svært mange tråder som fortsatt er under arbeid. Ambisjonen for Nasjonaljubileet 2030 har blitt beskrevet som «å invitere hele landet til en stor samtale om Norge: hva Norge har vært, hva Norge er og hva fremtidens Norge kan og bør være.» I denne samtalen er det både rom for og behov for Hafrsfjord, Moster, Tore Hunds rike, Stiklestad og mange, mange andre steder og fortellinger. Vi håper flere vil melde seg på, og gleder oss til veien videre.

Borghild Lundeby

prosjektleder 2030 Stiklestad Nasjonale Kultursenter www.norgeitusenaar.no