I Dagsnytt 18 på Nrk1 03.08.23 så er professor ved Nord Universitet Idar Kjølsvik bekymret for at studenter velger yrkesfag i stedet for studiespesialisering. Dette er en bekymring jeg ikke deler med Kjølsvik. Bare for å si det med en gang, så er ikke Kjølsvik imot at vi utdanner fagarbeidere. Poenget til Kjølsvik er at han mener at de som skal ta høyere utdanning har det lettere på universitetet om de kommer i fra studiespesialisering, kontra yrkesfag. Dette er noe jeg er sterkt uenig i. Jeg er selv utdannet sivilingeniør innen maskin, men har aldri gått allmennfag/studiespesialisering på videregående skole. Det er fordi at jeg studerte ved Universitetet i Agder (UiA) Campus Grimstad, der de har noe som heter Y-Veien. «2Y-veien er spesielt tilrettelagt for personer med fagbrev, slik at du kan få en bachelorgrad i ingeniørfag på normert tid (3 år). For personer med slik bakgrunn er det ikke krav om generell studiekompetanse, eller bestått ettårig forkurs for ingeniører» (uia.no). Om man går inn på nettsidene til UiA (uia.no) og leser om Y-veien, så står det at det kreves veldig mye jobb for å greie å fullføre dette studieløpet, og det kan jeg skrive under på at stemmer. Første studieår satt jeg og regnet matte i veldig mange timer i døgnet for å ta igjen den matematikken jeg manglet i fra videregående skole, men det var virkelig verdt det, for jeg synes matte er veldig interessant og spennende.
I Dagsnytt 18, så hevder Kjølsvik at har du tenkt på å ta høyere utdanning, så er det kun studiespesialisering som gjelder. Dette er jeg er sterkt uenig i. Jeg tror det kan være flere fag på studiespesialisering, som elevene misliker, og derfor kan de miste motivasjonen til å fullføre studieløpet. Jeg selv begynte på yrkesfag høsten 2002, og noe universitet skulle jeg aldri inn på, for jeg var skolelei. Men høsten 2010 ble jeg tatt opp som student på UiA, takket være Y-veien. For meg hadde det vært helt utelukket å starte på universitetet om jeg måtte ha gått studiespesialisering først. Det var matte og fysikk som var mine sterke fag på skolen, og ikke norsk. Diktanalyse er ingenting for meg, men å sitte å regne matteoppgaver store deler av døgnet var noe jeg likte svært godt.
Det er flere høyskoler/universitet i Norge som har Y-veien. Samtidig så har vi noe som heter forkurs for ingeniører, for de som mangler studiekompetanse. Ved Levanger videregående skole, så har de noe som heter TAF (Tekniske og allmenne fag). Dette er et 4-årig løp, og om du fullfører det, så sitter du igjen med både et fagbrev, og spesiell studiekompetanse.
Dette innlegget er ikke ment for å fremheve min utdanning, men jeg ønsker å dele av min erfaring for å vise Kjølsvik at man ikke behøver å gå studiespesialisering, for å fullføre høyere utdanning. Det handler veldig mye om selvdisiplin når man skal studere, og ikke om man har gått på studiespesialisering, eller yrkesfag. Jeg tror det er lurt å være klar over at mange veier fører til Rom. Som nevnt tidligere i dette innlegget, så har det vært en arbeidsom vei for å bli sivilingeniør, men for meg så hadde ikke denne veien blitt noe enklere om jeg hadde gått studiespesialisering i stedet for yrkesfag, slik Idar Kjølsvik hevder. Og all erfaring som fagarbeider i industrien, kunne jeg ikke vært foruten. Den erfaringen hadde jeg ikke fått med meg i bagasjen, om jeg hadde gått allmennfag/studiespesialisering i stedet for yrkesfag.
Min konklusjon er at vi ikke må tvinge elevene inn på studiespesialisering, om de skal ta høyere utdanning. De er tross alt bare 15-16 år, når de skal velge utdanningsretning. Vi må veilede de veldig godt, og å gi de så gode råd som mulig, men vi må være klar og tydelig på at det er de som skal velge utdanningsretning. Og velger de feil, så er det ingen krise om de må velge et nytt utdanningsløp, og starte på nytt, om det første valget ikke passet for de. Det viktigste er at de får seg en utdanning, enten det er som fagarbeider eller en høyere utdanning.
Arild Røsdal, master of science engineering design, bachelor i ingeniørfag, mekatronikk, fagbrev i automatikkmekanikerfaget