Kommunens politiske organ har nå fått framlagt en innstilling fra administrasjonen om ny parkeringsordning i sentrum. Innstillingen er omfattende og har mange vedlegg.

Utgangspunktet er blant annet det mandat kommunestyret vedtok etter Gunnar Løvås sitt verbalforslag i kommunestyret 1. desember 2021. Dette lyder: «Punkt 16. Kommunen må evaluere parkeringspolitikken i sentrum med sikte på å finne løsninger som bedrer situasjonen for handelsnæringa.»

Som en av de som har fulgt dette tema i mange år, er innstillingen skuffende lesning. Det er vanskelig å se at forslaget «bedrer situasjonen for handelsnæringa». Formålet med ordningen slik kommunestyrets vedtak formulerer det, er ikke tilfredsstillende ivaretatt.

Forslaget er preget av en teknokratisk framstilling, med fokus på å bedre budsjettsituasjonen for teknisk etat.

Her mangler fullstendig en markedsmessig og psykologisk tilnærming til problemstillingen. Dette bør være sentrale parameter i en slik analyse.

Handelsnæringen er avhengig av kundenes frie valg.

Kunders adferdsmønster er et stort, interessant og faglig viktig tema. Det er ingen tvil om at det vedtak kommunestyret fattet 30. august 1990 bør evalueres løpende. Vedtaket bygget på en omfattende drøfting over lang tid, og endte opp med ett fellesforslag fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet som ønsket å stimulere til bedre næringsmessig aktivitet i sentrum.

Trafikkbildet har endret seg markert siden den gang. Men det foreliggende forslag innebærer stor risiko for at vi på nytt får betegnelsen «spøkelsesby», slik avisene skrev på slutten av 1980-tallet.

Som et apropos bør også den nye trenden med «app-forurensing» vurderes. Mange samfunnsaktører, både private og offentlige drukner oss i allverdens «apper».

Dette har nå tatt overhånd og er i ferd med å bli en ny «digital forurensning». Våre politiske ledere bør «ile langsomt» i denne saken, og sørge for en bredere faglig utredning før man kaster seg ut i en risikabel prøveperiode.

Næringsforeningens synspunkter må vektlegges i langt større grad enn det administrasjonen har gjort. Da kan man skaffe seg et bedre beslutningsgrunnlag for en ordning som «bedrer situasjonen for handelsnæringa».