I onsdagens leder i Innherred kunne vi lese at det er på tide å slutte med å markere 8. mars som en ren kvinnedag.

Avisa mener, på lederplass faktisk, at det nå bør markeres som en «likestillingsdag», slik at man på den måten kan inkludere alle.

Det er sikkert dumt å respondere på noe som åpenbart må være skrevet av en redaktør som sitter og venter på noen som meg: «Nå skal vi se hvem som tar agnet», for på den måten å skape klikk, interesse og slike ting som et lokalt mediekonsern så absolutt bryr seg om.

Men det er greit: Jeg tar en for laget denne gangen. Noen må det, tror jeg.

Dere publiserer jo 8. mars andre artikler som setter både kvinnehelse og kvinner i e-sport i fokus, men jeg tror man må se på hva man faktisk kommuniserer som organisasjon. Humoren i onsdagens leder er faktisk såpass godt gjemt at jeg som blondine ikke ser den. Eller så er dette faktisk skrevet i fullt alvor. Dersom det siste er riktig, så tenker jeg at flere enn meg bør reagere.

Begrepet «whataboutism» er i vinden, og onsdagens leder kan fint brukes som et skole-eksempel på hvordan man bruker en helt annen gruppes utfordringer som grunn for at den aktuelle problemstillingen som løftes ikke er viktig.

Det finnes samfunnsutfordringer som i større grad treffer menn enn kvinner, slik denne lederen påpeker. Dette må løses og jobbes med, og skal ikke minimeres. Men på grunn av dette så er det altså fullstendig uhørt at man samtidig bruker én dag av årets 365 dager på å løfte det faktum at kvinner lokalt, regionalt, nasjonalt og på verdensbasis fortsatt mangler basale rettigheter, og muligheter (..og lønninger forresten, mens jeg husker det).

Det er i stor grad kvinner som utsettes for vold i hjemmet, for voldtekter på byen og i kjæresteforhold, og for seksuell trakassering på jobb, i militæret, hos legen og i offentlige rom. Dette skjer over alt, også på Innherred, og kvinnene som sier fra blir bedt om å ti stille, og sakene blir henlagt.

Jeg kjenner ikke til statistikken over medisinsk forskning veldig godt, men man skal ikke google lenge for å finne artikler fra anerkjente organisasjoner som løfter alvorlig mangel på forskning på sykdommer som i størst grad rammer kvinner,men så klart: Dere fant også en forsker som hevder at dette kanskje ikke stemmer helt, og det passer jo bedre til narrativet.

De aller fleste maktstrukturene i verden domineres fortsatt av menn. Jeg er aktiv i fotballen på regionalt politisk nivå, og dette er ikke mindre sant i egen organisasjon, spesielt internasjonalt, men også nasjonalt. Men det jobbes aktivt på lokalt og nasjonalt plan for å løfte jenter og kvinner, og internasjonalt har vår kvinnelige president skapt bølger allerede, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Hun mener med rette at vi har dårlig tid, og dersom ikke organisasjonen er moden, så får det bare briste eller bære. Dette må på plass.

Så: på den ene siden må man jo gratulere Innherred også med onsdagen: Dere lyktes i å gi meg «hissigpuls», og det er skummelt når man sitter med PC-en i fanget og det er kort vei til tastaturet.

På den andre siden ligger avisa på lunsjbordet ved nesten alle bedriftene i området, og avisas synspunkter blir faktisk lest. Sannsynligvis sitter det en del menn som nikker anerkjennende og er enige i at det er på tide at noen endelig sier fra til disse kvinnfolkene som stadig syter og klager. Forhåpentligvis er det også samtidig et stort antall menn som tenker som meg, at dette er en svært spesiell vinkling.

Men slik jeg ser det, som humørløs 46 år gammel kvinne, så var onsdagens leder både tonedøv og historieløs. Samtidig er jo ironien slående: Artikkelen i seg selv er jo et strålende bevis på at 8. mars som kvinnedag ikke har utspilt sin rolle. Så sånn sett: Takk for hjelpa!