Med elektrifiseringen i forbindelse med det grønne skiftet vil det være behov for større produksjon av fornybar energi i Norge. Som en følge av dette har det blitt en diskusjon om utbygging av flere vannkraftverk. Dette etter en periode med bygging av vindmøller på land..
Men tiden for bygging av flere vindmøller på land er sannsynligvis over.
Mange mener vindmøller til havs skal bli den nye store energileverandøren. Dette er foreløpig en usikker satsing, med uferdig teknologi, og ikke utprøvd i stor skala. Dette vil uansett bli en kostbar energi.
Det sikre er fortsatt satse på utbygging av fornybar vannkraft. Det er flere elver som nå vurderes bygd ut, senest en diskusjon om utbygging av Verdalselva.
Forra vassdraget ble planlagt utbygget på 1960- og 70-tallet. Utbyggingen av vassdraget den gangen var planlagt med en demning ovenfor Grytesfossen, og med en oppdemming av de store Hundskinnmyrene / slettene, hvor det hekker mange sjeldne fugler og vokser mange unike planter.
Hensynet til disse artene var hovedårsaken til at utbyggingen ikke ble vedtatt og at Øvre Forra Naturreservat ble opprettet 211290
Vernet av disse slettene var og er fortsatt riktig.
Den opprinnelige demningen var planlagt ovenfor Grytesfossen. Men områdene nedenfor Grytesfossen har ikke slik verneverdig natur, og vi bør akseptere noen mindre naturinngrep i disse områdene.
Grensen for Øvre Forra Naturverneområde går på oversiden av Grytesfossen på kote 374 moh.
Ved å plassere demningen nedenfor Grytesfossen for eksempel mellom Klipvola og Rognåsen, nord for Buvollen, vil denne fangdammen samle vannet fra Forra elven og det øvrige nedslagsfeltet.
Fangdammen vil ikke ha noen vesentlig lagringskapasitet, slik at vassdraget må bygges ut som en variant av et elvekraftverk, uten behov for et omfattende reguleringsmagasin.
Det vil si at strømproduksjonen baseres på den til enhver tid aktuelle vannføringen i elven.
Wikapedia definisjon er at et elvekraftverk er en kraftstasjon i elv hvor den kontinuerlige gjennomstrømmingen utnyttes direkte til kraftproduksjon, og vannføringen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av et reguleringsmagasin i tilslutning til kraftstasjonen.
Naturinngrepene vil i sin helhet bli nedenfor toppen av Grytesfossen og utenfor grensen til Øvre Forra Naturreservat.
Bakkenivået ved elven mellom disse to høydene er på 360 moh, og med ca 14 m høy demning vil vannspeilet på det høyeste være ca. 374 moh. (Toppen av Grytesfossen)
Ved en slik plassering av demningen for fangdammen vil en kunne samle opp vannet fra innsjøen Feren via elva Forra og fra innsjøen Grønningen (Verdalsgrønningen) via elva Glonka via Forra, i tillegg til vannet fra det store fjellområdet avgrenset av Hårskallen, Kammar knoppen, Kliningen, Glonkvola og Kliningen, slik det var planlagt i den opprinnelige planleggingen.
Dette uten endring av landskapet ovenfor Grytesfossen.
Forslag til plassering av fangdammen er tegnet inn på kartet med en rød strek. Slik terrenget er i dette området vil fangdammen bli relativt smal og liten
Ved en slik utbygging vil også vannet fra området mellom Revollen, Finnvola, Vaktberget, Skjenkholvola og Grytesvola bli samlet som naturlig tilsig, via Storbekken og ned i den foreslåtte fangdammen, uten behov for ekstra utbygging / regulering i dette området. Dette vannet var ikke med i den opprinnelige planleggingen.
Det kan også være naturlig også å inkludere vannet fra Vigdvatnet, som ligger på 398 moh. Da vil en også kunne samle opp vannet fra de store områdene vest for Kliningen. Ved å inkludere Vigdvatnet vil en få med vannet fra det store området vest for Klinningen, (Eigvadfoss Statsalmenning) via Storbekken. (Det er to Storbekker i dette området, denne og en nedenfor Revollen).
Terrenget mellom Vigdvatnet og bassenget er på det høyeste 408 moh. Følgelig må det bygges liten tunnel gjennom en del av Klipvola (eller senke terrenget i dette området). Ved denne foreslåtte plasseringen av demningen vil fallhøyden reduseres med ca 10 m i forhold til den opprinnelige planen.
Demningen vil bli ca 14 m høy på sitt høyeste. Lengden på demningen blir ca 130 m. Fangdammen mellom demningen og Grytesfossen bli anslagsvis 130 000 m2 og kan samle ca 150 000 m3 vann.
Slik terrenger er i dette området vil fangdammen bli relativt smal.
Forraelva møter Stjørdalselva ved Fornes og kote 13 moh. Vannspeilet i fangdammen vil på det høyeste følge 10 m under kote +400 som er tegnet på kartet. Utbyggeren må vurdere om det skal bygges ett eller flere kraftverk langs elven nedenfor fangdammen.
Ved å dele kraftproduksjonen i flere kraftverk, kan vannet fra Vigdvannet kobles inn på et kraftverk nedenfor Vigdenes, 129 moh, hvor Vigda og Forra møtes. Ved dette alternativet vil fallhøden for vannet fra Vigdvannet reduseres med ca. 230 m, avhengig av plasseringen av denne fangdammen.
Nedre Forra Kraftverk vil totalt kunne få ca 350 m fallhøyde, og en meget stor energiproduksjon.
Ved en slik utbygging vil hele Øvre Forra Naturreservat forbli upåvirket, og vannføringen i Stjørdalselva vil være uendret.
Ved å inkludere Vigdvatnet og områdene vest for Kliningen i tillegg til områdene sør for Hårskallen, vil kraftproduksjonen sannsynligvis bli større enn de opprinnelige planene.
Jeg vil be om at NTE, NVE og Stjørdal kommune planlegge å bygge ut nedre dal av Forra vassdraget.
Egil Lutdal