Nylig var den kjente svenske journalisten og forfatteren Åsa Linderborg i Verdal i forbindelse med et arrangement i regi av Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening og Verdal bibliotek. Som representant for arrangørene var jeg den som tok imot henne og tok henne med til Turneteateret i Trøndelag, der arrangementet skulle være. Hun var over seg av begeistring da hun så bygget. «Åh, vad mysigt!», utbrøt hun, før hun fortsatte: «Sådanna byggnader är absolut nödvändiga för att få utbildade människor att bosätta seg i mindre samhällen.» Ja, svarte jeg. Ja! Ja! Ja! Jeg kunne ikke vært mer enig.
Det var ikke først og fremst det flotte teaterhuset Åsa Linderborg mente, selv om hun var henrykt over det i seg selv. Det hun tenkte på, var betydningen av kulturtilbud, kafeer og andre sosiale møteplasser i lokalsamfunn som Verdal. Jeg tror det er helt nødvendig for å øke bosetningen og tiltrekke seg nye mennesker, særlig personer med utdanning. Arbeidsplasser, næringsutvikling, barnehager og skoler er ikke nok, vi trenger også muligheten for å møtes over en kopp kaffe, et glass vin eller en enkel matbit.
Ja visst har Verdal mye bra. Her er kino, det flotte teaterbygget, Kulturhuset på Stiklestad og aktive idretts- og teatermiljøer, for å nevne noe. Men de uformelle sosiale møtestedene mangler.
Jeg har mange ganger foreslått ogivret for at Verdal kommune må ta ansvar for å bygge opp noe lignende som kafeen Ea i Inderøy (https://www.innherred.no/debatt/i/L1o96R/vi-trenger-moteplasser-hvilke-politikere-tar-utfordringa-og-setter-kulturliv-og-sosiale-arenaer-pa-agendaen-i-valgkampen). Den er arbeidsplass for mennesker med ulike behov for arbeidstilpasning og -praksis. Inderøy kommune gir driftstilskudd, og frivillige arbeider gratis for å holde kafeen åpen. Hver gang jeg er innom, er det fullt av folk der. Mennesker i alle aldre spiller spill, prater, hører musikk eller spiser en enkel lunsjrett. Ea er rett og slett blitt et viktig møtested for inderøyninger og folk fra nabokommunene.
Noe lignende kan være mulig også i Verdal. Med støtte fra Verdal kommune kan det opprettes en trivelig kafé eller vinbar, gjerne i tilknytning til bibliotek, teaterhus eller kino. Her kan det være mange ulike aktiviteter som foregår: debattmøter, foredrag, kunstutstillinger og enkle konserter. Det kan bli en form for litteraturhus à la Verdal. Hvis en samler mange gode krefter kan det være mulig å få til dette uten alt for store utgifter.
For jeg tror det er viktig å tenke samarbeid mellom flere parter. Bibliotek er et naturlig utgangspunkt, i og med at bibliotekene i 2014 fikk en ny lov som la vekt på deres funksjon som møtested og arena for offentlig samtale og debatt. Kanskje kan Verdal kommunes innvandringstjeneste og arbeidstreningssinstitusjonen Arken finne en plass i dette? Og kinoen? Tenk å kunne ta en kaffe latte sammen med venner for å diskutere den filmen en nylig har sett. Lokalt næringsliv bør også inviteres inn – her finnes det masse flinke folk som sikkert kan tenke seg et samarbeid om å utvikle kommunen. Og Turneteateret – jeg har forhåpninger til at den nye teatersjefen vil sette dette på arbeidsblokken sin. Dette er noe alle parter vil tjene på.
Kostnadene til dette trenger ikke å være så store. En kan skape en kul kafé ved dugnadsinnsats og møbler fra bruktbutikk hvis en har teft og estetisk sans. Jeg stiller gjerne med malerkost og vaskebøtte. Og skal det settes ned ei planleggingsgruppe, så regn meg gjerne inn.
Det er så lett å nedprioritere sosiale og kulturelle tiltak når budsjettdiskusjonene er på det tøffeste. Det er alltid så mange gode formål som trenger penger. Da er det så vanskelig å tenke langsiktig. Men det er kanskje nødvendig når barnetallene stuper i Verdal. Hvordan skal vi sikre at unge mennesker flytter tilbake etter at de har reist ut for å ta utdanning?
Selv har jeg fire barn, som alle nå har flyttet hjemmefra. Jeg tviler på at noen av dem kommer til å flytte tilbake til Verdal. Vi trenger noe som trekker dem og andre ungdommer tilbake til hjemkommunen. Og vi trenger noe som gjør at de som allerede bor her, har lyst til å fortsette å bli.
Oppildnet av Åsa Linderborgs nylig påminnelse, repeterer jeg derfor ønsket mitt: Hva om politikere tar opp dette forslaget og får til et samarbeid mellom ulike offentlige instanser, privat næringsliv og frivillige organisasjoner for å bygge opp noe som skaper bolyst og trivsel for kommunens innbyggere? Sammen kan vi greie det!