Etter at kommunedirektøren i Stjørdal erklærte at «det aldri vil bli noe alternativ å innføre Helseplattformen», får vi stadig nye signaler om at nye kommuner er blitt skeptiske. Kommunene har god grunn til å være skeptiske. Å velge Helseplattformen, verdens dyreste journalsystem, er for kommunene som å skyte spurv med kanoner.
Helseplattformen og kommunedirektørene i kommunene som har innført Helseplattformen slår nå alarm om utsettelse av videre innføring. Panikken er i ferd med å bre seg: Det har gått opp for kommunedirektørene at de kan bli sittende igjen med regninga! Sannsynligheten er stor for at et fåtall kommuner i Midt Norge i de neste 20 årene må betale all utvikling og vedlikehold av et kommunalt journalsystem som ingen annen kommer til å bruke! Det forundrer meg at en del kommunaldirektører stolt forteller at nå har de innført Helseplattformen, og med det kastet ut flere norske leverandører til fordel for en stor amerikansk leverandør. Bærekraftig kan det ikke være å stadig måtte hente hjelp fra andre siden av jorda.
– Det eneste forsvarlige vil være at vi har Helseplattformen på plass
«Vi visste ikke hvor toget kom fra, vi visste ikke hvor toget skulle og vi visste ikke hva billetten ville komme til å koste», sa en finsk kommunedirektør etter at regionen hadde kansellert kontrakten med den amerikanske journalleverandøren.
I det siste året så har alle sett den enorme ressursbruken av folk og penger for å prøve å få Helseplattformen til å fungere. Nå jobber det om lag 530 personer i Helseplattformen + it-eksperter fra HEMIT + fagkonsulenter + eksterne konsulenter + superbrukere + mange fra Epic. Når nye feil rettes, oppstår det gjerne en nye feil et annet sted i systemet.
Vi har mange fagsystemer innen helse for kommunene. I løpet av noen år vil det bli en konsolidering med et mindre antall systemer som snakker sammen og utveksler informasjon slik at kommunene kan velge å sette sammen den løsningen som fungerer best. Mange er spent på Aidn, det nye systemet for kommunene som utvikles av datterselskapet til DIPS. Innenfor spesialisthelsetjenesten har DIPS 85 % av markedet. Aidn er allerede i pilotering i enkelte kommuner og en større lansering planlegges sommeren 2024 etter de siste opplysningene fra selskapet.
Helseplattformens kommunedel har ikke kommet godt ut i Levanger og Verdal. Helsetilsynet har påpekt alvorlige feil og kommunelegen i Levanger sier at systemet er uforsvarlig: «Min mening er at videreføring av HP i kommune, så vel som i helseforetak, er uforsvarlig sett fra et medisinsk-faglig og samfunnsmedisinsk ståsted. Jeg mener derfor at Levanger kommune er tjent med å starte en utredning med tanke på exit-alternativ snarest.»
Fastlegene i kommune har gått ut og sagt ifra om at Helseplattformen ikke er noe alternativ. Leger som har prøvd fastlegemodulen i Trondheim har kalt den helvetesplattformen. Likevel fortsetter HMN å sprøyte inn hundrevis av millioner i å prøve å forbedre fastlegemodulen sammen med Epic. Helseplattformen eies med 60% av Helse Midt Norge og 40% av kommunene i Midt Norge. Det er neppe noe lurt trekk at Levanger og Verdal skal være eiere av det selskapet som skal levere journalløsningen til kommunen. Hvem skal de klage til dersom de ikke blir fornøyd med løsningen?
Kommunemodulen som HMN utvikler i samarbeid med Epic vil bli svært dyr og krevende å vedlikeholde og oppdatere i de neste 20 årene som er beregnet livslengde på løsningen. Den midtnorske løsningen fra Helseplattformen blir en løsning som bare et fåtall kommuner vil komme til å bruke. Det blir ingen å dele erfaringer eller utgifter med og de midt-norske kommunene må selv sitte med alle implementeringskostnader, utviklingskostnader og vedlikeholdskostnader for all framtid.
Akson var det store prosjektet som skulle gi en felles journal for alle landets kommuner. Løsningen var bygd på at en leverandør, i praksis en amerikansk leverandør, skulle levere alt. Etter sterk kritikk fra fagmiljøer og etter granskning fra Riksrevisjonen og Stortingets kontrollkomite satte staten heldigvis foten ned etter at det var brukt 500 millioner.
Helseplattformen lærte dessverre ingen ting av det som hendte med Akson, tvert imot skriver de at de teknologiske og juridiske forutsetningene står seg godt og er velegnet for Helseplattformen, selv om både fagmiljøer, Riksrevisjonen og Stortinget har slått fast at tiden for de store systemer fra en leverandør er forbi.
Framtidens systemer bygges av systemer som snakker sammen og hvor kunden kan sette sammen sin løsning av produkter fra ulike leverandører. Dette er også den nasjonale strategien og den som EU innfører med sitt nye direktiv fra 2025.
Kommunaldirektøren i Kristiansund sier at signalene de fikk fra HMN var at Helseplattformen kunne bli et system for hele landet. Dersom slik feilaktig informasjon også er gitt til andre kommuner så kan det komme til å få dramatiske følger.
Helse Midt-Norge blir alene om Helseplattformen. De kommuner som slutter seg til blir de eneste i verden som skal bruke denne løsningen og må for all framtid alene stå for all utvikling og vedlikehold med de kostnader det medfører. Epic har ingen tilsvarende løsning fra USA å vise til, heller ikke i Danmark brukes løsningen innen kommunehelsetjenesten.
Helse Midt-Norge har brakt helsetjenestene i regionen på kanten av stupet. Kassa er tom, feilene tar det mange år å rette opp i og brukergrensesnittet er det lite HP kan gjøre noe med. Det nye journalsystemet skulle øke pasientsikkerheten og gi helsepersonell et brukervennlig verktøy. Nå er det blitt et milliardsluk som kommunene er i ferd med å bli trukket inn i!