Skal vi få et hav og en natur uten plast må vi ha mindre plast i klærne våre.
Mai er måneden vi på nytt tar i bruk strandkanten. De ivrigste tar to skritt lenger og ut på dypt vann, tross bitende badetemperaturer. Mai er dermed også måneden vi ser hvor mye søppel som har skylt på land i løpet av vinteren, en liten men synlig brøkdel av alt plastavfall vi har kastet og mistet på havet.
Men uansett hvor flinke vi har blitt til å plukke plast på stranda, klarer vi aldri å plukke med oss mikroplasten. Mikroskopiske plastfibre klarer vi verken å se eller plukke opp, men er likevel en stor fare for livet i havet. Opptil 35 prosent av mikroplasten i havet kommer opprinnelig fra klærne våre. I Norge slites klærne i vaskemaskinen og plastfibrene renner ut via kloakken. Globalt havner klær på søppelfyllinger, hvor de brytes ned til mikroplast som blir liggende i jordsmonn eller renner ut i elvene og havner i havet.
De siste 20 årene har vi doblet bruken av plast i produksjon av tekstiler. Folk i verden kjøper 60 prosent mer klær enn for 15 år siden, og bruker dem bare halvparten så lenge. Mer bruk av polyester (en type plast), som finnes i over halvparten av alle klær som lages i dag, har gjort klærne billigere, og dermed hevet klesforbruket vårt.
Hav og natur uten plast, handler derfor også om bærekraftige klær. Vi trenger et lavere klesforbruk, høyre kvalitet og mindre plast i klærne.
Stortinget vedtok denne uka at klesbransjen må bli mer bærekraftig og ta ansvar for miljøeffekten av klærne vi kjøper. Vi forventer at regjeringen snur seg kjapt rundt og leverer. Vi kan alle bidra til å holde naturen ren for plast og avfall. Men skal vi stanse mikroplasten må klesprodusentene ta ansvar.