Karianne Berg er redd hun blir den siste lederen av Skogn skolemusikk. Det forteller hun om i et intervju i dagens avis. Korpset, som har eksistert i nøyaktig 60 år, står i stor fare for å bli nedlagt eller slått sammen med et annet korps. Årsaken til at forslaget fremmes på korpsets årsmøte til uka er manglende rekruttering. Å spille i skolekorpset er ikke lenger så attraktivt som det i sin tid var.
To år med pandemi og svært begrenset aktivitet har gjort sitt. Det er nok et sterkt bidrag, men ikke den eneste grunnen til rekrutteringsproblemene. Korpsbevegelsen har merket dette gjennom en rekke år. Prektige uniformer henger ubrukt i mange skap fordi korpset i bygda er gått inn i historien.
Har holdt det gående i 60 år - nå står korpset i fare for å bli lagt ned
Mange på min alder har gode minner fra korpsbevegelsen. Selv har jeg samme erfaring som Robert Svarva. I vår oppvekst var dette en så populær aktivitet at det var opptaksprøver for å bli med. Mens Svarva ble medlem og fikk en kortvarig karriere i skolemusikk, ble min skjebne avslag på opptaksprøven. Nå bærer jeg ikke nag av den grunn. Jeg har gjennom livet satt stor pris på korpsenes bidrag i ulike sammenhenger.
Derfor er det med vemod også jeg leser og hører om korps som følger seg tvunget til å kaste inn håndkleet. Robert Svarva mener Skogn som samfunn burde ha plass og nok folk til å ha et skolekorps. Jeg er ikke uenig med ham i det. Men, det er heller ikke opplagt. Skal ønsket oppfylles må det nok mobiliseres voldsomt fram mot årsmøtet til uka.
Flere sliter. Korps er ikke den eneste av de tradisjonelle barne- og ungdomsaktivitetene som kjenner på utfordringene med å få barn og unge til å delta. Flere idretter kjenner på det samme. Det samme gjør speideren og 4H, for å nevne noen. Det er ikke lett å omstille seg. At frivillige, som har levd og åndet for sin aktivitet eller forening, fortviles over dette, det er lett å forstå.
Nå finnes det unntak fra regelen. Det finnes dem som har lyktes med å opprettholde attraktivitet og medlemstall. Jeg klarer ikke uten videre å definere fellesnevneren for dem. Jeg tror det handler om å ta tida på pulsen, lytte til de unge og etablere fellesskapet de føler seg hjemme i. Du overlever ikke på nostalgi om det som en gang var.
(Lederkommentar i Innherred 5. februar 2022)