Innføring av nasjonalt screeningprogram for tykktarmskreft har nå kommet til Midt-Norge, hvor alle fra 55 år vil få invitasjon til å levere inn avføringsprøve annethvert år.

Om man finner blod i prøven, vil deltakerne undersøkes videre med koloskopi, en undersøkelse hvor et fleksibelt skop føres opp gjennom tykktarmen for å se etter kreftsvulster. Hovedmålet med screeningen er tidlig påvisning og behandling av kreft for å redusere dødeligheten. Det som derimot ikke kommer fram så godt i dekningen, er at tarmkreftscreeningen også kan ha negative sider.

Andelen som får påvist blod i avføringsprøven og må undersøkes videre med koloskopi, er relativt høy. For mange er dette en smertefull prosedyre og noen få vil også få komplikasjoner i form av blødninger eller tarmperforasjon. Enkelte opplever økte plager med angst eller bekymring som følge av invitasjon til og deltagelse i screeningprogrammet.

Sykehuset Levanger er først i Trøndelag med å tilby screening av tykktarmen for å avdekke kreft. Det er feil prioritering av ressursene, skriver innleggsforfatterne. Foto: NTB

Enkelte studier har også antydet at noen som gjennom screening får beskjed om at de har en normal tarm, etterpå vil være mindre motiverte til å selv ta tak i de livsstilsfaktorene som man vet gir risiko for tarmkreft (alkohol, tobakk, overvekt, lite fysisk aktivitet og dårlig kosthold). Til tross for disse bekymringene og at det ennå ikke forelå resultater fra gode studier på denne typen screening, kom Helsedirektoratet i 2017 likevel frem til en tydelig anbefaling om å innføre screeningprogrammet.

I oktober 2022, rett før innføringen av det nasjonale screeningprogrammet, ble de første resultatene fra en stor internasjonal studie publisert. I denne studien ble 85 000 personer i Norge, Sverige og Polen invitert til tarmkreftscreening med koloskopi. Hovedfunnet var at man etter ti år ikke fant noen reduksjon i dødelighet hos de som ble med i studien.

Dersom man kun analyserte den gruppen som faktisk gjennomførte koloskopi, så man en liten effekt på tarmkreftdødelighet med en estimert effekt på én færre død av tarmkreft per 700 som gjennomgikk koloskopi. Det ble heller ikke i denne gruppen rapportert noen reduksjon i total dødelighet. Disse resultatene slår beina vekk under det nasjonale screeningprogrammet. Den positive effekten av screening er i beste fall marginal.

Nylig ga helseminister Ingvild Kjerkol sin årlige sykehustale hvor hovedbudskapet var at sykehusene i Norge må stramme inn, og at det må vurderes hva de kan gjøre mindre av. Hun peker på at den aller knappeste ressursen man har i helsevesenet, er kompetente fagfolk. Med nasjonal screening med testing av blod i avføring er det beregnet behov for over 100 nye helsepersonell-årsverk med sykepleiere, bioingeniører og legespesialister i gastroenterologi og patologi. Dette er spesialisert helsepersonell som ikke finnes i Norge i dag.

Velger man å bruke helsepersonell-ressurser på dette screeningprogrammet, vil det bety at andre områder i det allerede pressede helsevesenet vil mangle personell. Det vil kunne føre til redusert kvalitet, kapasitet og økte ventelister, noe som igjen vil kunne ha betydelige negative effekter for helsa til mange. Med de forskningsfunnene som har tilkommet de siste årene, kan man ikke lenger konkludere med at fordelene ved tarmkreftscreening er tydelig større enn ulempene. Når man i tillegg står foran en gryende helsepersonellkrise fremstår den planlagte innføringen av screeningprogrammet direkte uansvarlig å gjennomføre.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe