Nå er det på’n igjen med dårlig kommuneøkonomi og innsparinger innen skole, helse og eldreomsorg. Igjen må jeg gi gammel-rådmannen Holmvik kredit for at han sa at dersom det bygges ny skole på Verdalsøra, vil det bli smalhans for drift av kommunale oppgaver. Og bygges gjør det, og verre blir det!
Samtidig tar rikingene som eier det meste av Verdal med seg pengene sine til Sveits for å spare på skatten. Det er jo nettopp disse skattepengene som ellers skulle gå til skole, helse og eldreomsorg.
Det er i denne situasjonen forstemmende daglig å sitte og se på at rikingene på nabogården bygger hundehus til mere enn en million kroner og bruker ti-talls millioner på å pusse opp «jakt-hytta» si. Samtidig kjenner jeg til skolebarn som er svært ille plaget og som ikke får tilbud om spesialundervisning, fordi som skoleledelsen sier: «Kassa er tom». Dette er for jævlig!
Hvem eller hva har skylda? Rikingenes pengebegjær har som vi vet fra psykologien ingen grenser. Begjæret er hinsides noen form for hemninger, så det må vi leve med. Dessverre må vi også leve med at dagens dominerende politikere bejubler og legger til rette for at «mye skal få mere», fordelingspolitikken er en saga blått. Prisen for dette betales av barn som i stedet for å leike busses til og fra sentraliserte skoler, barn med spesialpedagogiske behov som må gå for lut og kalt vann og stor mangel på sykeheimsplasser.
Som Vidar Sandbeck sa det, «Ja de penga er til bekymring for fattig og for rik»; de rike flytter derfor pengene til Sveits, mens de fattige blir salderingsposter i det kommunale budsjettet!
Rolf P Ingvaldsen