Denne teksten ble først postet som et Facebook-innlegg

Fødselstallene faller som en stein. I Norge har vi nå en reproduksjonsrate på 1,48 barn pr. voksne kvinne, mot et snitt på rundt 1,8 i årene 1975-2010. EU-snittet følger hakk i hæl, med en rate på 1,5. For å opprettholde folketallet (innvandring ikke medregnet), må tallet opp til 2,1. Disse tallene har falt jevnt og trutt siden 1960-tallet, men særlig i vesten har de akselerert kraftig nedover i løpet av det siste tiåret.

Grunnene er flere og sammensatte, men som ung småbarnsfar i Norge anno 2023 er det ganske åpenbart hva som er de drivende faktorene.

Jeg ringte banken for en tid tilbake for å undersøke mulighetene for refinansiering og eventuelt framtidig byggelån for påbygg, slik at vi kan få plass til å være en familie der vi bor nå.

Det skulle nok holde hardt ja. Selv om begge skulle stå i full jobb, er det ikke sikkert at det kan la seg gjøre med det første. Dagens rentesituasjon spiller selvfølgelig inn, men hovedgrunnen er først og fremst at SIFOs referansebudsjett mener at vi bruker nesten 30 000 i måneden på vanlig forbruk (!!). Og vi eier ikke bil engang.

Sånn har det blitt fordi vi har valgt å få barn, siden det trekker SIFO-tallene opp. Mye opp. Altså, høyere SIFO-tall = Vanskeligere å få lån.

Dette, kombinert med ordinær lønnsstige og dagens foreldrepermisjonsordning, fører til sene barnefødsler. Så er det vel dokumentert at planlegging av senere barnefødsler gir:

  1. Mye lavere sannsynlighet for å få mer enn to barn.

  2. Betydelig høyere sannsynlighet for komplikasjoner, både for mor under svangerskap og fødsel, og for barnet senere i livet.

  3. Større sannsynlighet for ufrivillig barnløshet pga. lavere fertilitet.

Dagens foreldrepengeordning (oppad begrenset til 6G, eller 670 000 kroner) favoriserer godt voksne kvinner i godt betalte jobber, og går i unge kvinners disfavør.

Løsningen er like radikal som den er enkel: Styrk de økonomiske insentivene for å få barn for alle under 35. Staten må rett og slett gi mer penger pr. barn jo yngre foreldrene er. Den langsiktige, positive samfunnsøkonomien i dette er opplagt.

Jeg for min del skulle gjerne bedt om fratrekk i lønna eller økt skatt etter fylte 40 år, i bytte mot armslag for å stifte og drifte familie i ung alder. Vi vil jo ikke ha samme behov for hus og penger når vi blir eldre!

Og nei, dette forslaget er ikke for å «mele egen kake». Vi klarer oss fint, vi må bare spare litt hardere og vente noen år ekstra mens vi bygger egenkapital. Dette handler om strukturelle problemer som i dag fører oss i retning negativ befolkningsvekst fordi folk planlegger ut fra sin egen økonomiske situasjon. Det kan ikke understrekes nok hvor utrolig negativt dette er for samfunnet på sikt, med økt mangel på nok og riktig arbeidskraft, og en stadig skjevere balanse mellom gammel og ung.

Det er trist om sivilisasjonen går under bare fordi vi alle har endt på gamlehjemmet og det ikke er noen igjen i arbeidsfør alder til å holde hjulene i gang.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!