Levanger kommune har bedre forutsetninger enn svært mange andre kommuner for å kunne bli en vellykket og god kommune å bo i. For å nevne noen fordeler så har Levanger et flott sykehus og et spennende universitet nærmest i bykjernen, noe som er de færreste kommuner forunt å ha. I tillegg så har betydelige offentlige aktører som Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Barne-, og ungdoms og familieetaten (Bufetat) eksistert på Levanger i mange år, og nå er et kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FHI) under etablering.
Kommunen ligger i nærheten av en storby med under en times reiseavstand til en internasjonal lufthavn. Levanger har i tillegg togstasjoner i sentrum, på Skogn og i Åsen. De fleste når E6 etter et par trafikkryss eller en kort tur langs en bygdevei. Både i og rundt Levanger gror det et yrende næringsliv som i årene fremover kommer til å sysselsette vår nye tids generasjon arbeidsfolk. Geografisk ligger Levanger på en morenerygg av det beste landbruksarealet i Norge, midt mellom sjø og fjell. Kombinasjonen av landbruk og industri bidrar til en robust økonomi som tåler konjunkturene bedre enn kommuner med et mer ensidig næringsliv.
Det varierte næringslivet gir også grobunn for friske ideer og utvikling av nye forretningsområder, gjerne i samarbeid med offentlige aktører som for eksempel NORD, SINTEF og NTNU. Slike nyvinninger ser vi flere av på Ørin og på Skogn. Kombinasjonen av moderne landbruk, offentlige og private kompetansebedrifter gjør Innherred attraktiv for arbeidsfolk som ellers trekker mot de store byene for å bruke kompetansen sin. Kommunen vår er en av de få i Trøndelag med tilflytting og befolkningsvekst.
Til sist, men ikke minst så har Levanger en tusenårig kultur og identitet som løfter oss inn i fremtiden. Et rikt kulturliv bidrar til at mennesker med ulik bakgrunn og erfaring møtes, bygger ned barrierer, fremmer forståelse slik at kommunens befolkning spiller på samme lag. Gode eksempler her er idrettsmiljøene på Nesset, Bruborg, Ytterøya, Åsen, Skogn, Mule og Markabygda for å nevne noen. I tillegg til byens fotball- og håndballag når det gjelder sport. Kommunen har i også et teater- og musikkmiljø som til tross for magre vilkår stiller opp år etter år. Vi har et fargerikt og mangfoldig kulturliv på Levanger som vi ser mye av nå under martnaen. For eksempel med Bakgårdsfestivalen. Dette kulturarbeidet skaper både bo- og næringslivslyst.
Med alle disse kvalitetene – hva er det da som gjør at Levanger sliter så voldsomt? Hva er det som gjør at kommunen ikke har et kulturhus eller et anstendig bibliotek? At det ikke finnes en møteplass for studentene eller et hotell hvor det kan gjennomføres større arrangementer? At kommunen driver med et stort merforbruk (helse), har en gigantgjeld og en minimal buffer til å håndtere uforutsette utgifter (disposisjonsfondet)? At mange ungdommer forteller at de ikke har det bra på skolen eller har råd til å være med på vanlige aktiviteter på grunn av fattigdom? At næringslivet som driver med bygg, anlegg, transport og industri mangler næringsarealer? At den tidligere så levende byen Levanger ikke er til å kjenne igjen?
En del av svaret er at denne uholdbare situasjonen har fått utvikle seg over mange år - det er ikke bare de folkevalgte sin «feil». De folkevalgte som sitter i kommunestyret, formannskapet og en rekke råd og utvalg er som regel i fullt arbeid, har familier og forpliktelser som alle andre, og det er begrenset hvor store ressurser den enkelte kommunestyrerepresentanten og partiene har til å utforme de tiltakene som må til for å løse de problemene som er skissert. I år vil det også være mange nye kommunestyrerepresentanter som ikke har den nødvendige erfaringen til å ta kontroll over skuta. Men her er det at kommunedirektøren og ledelsen på rådhuset har et avgjørende ansvar. Det er kommunedirektøren og kommunalsjefene sitt ansvar er å utvikle løsninger på kommunens problemer. Det er kommunedirektøren og kommunalsjefene sitt ansvar å utnytte kommunens muligheter, og legge til rette for politisk behandling av disse. Hva er politikerne sitt ansvar? Siden ingen løsninger er uten ulemper så er det politikerne sitt ansvar å argumentere for, eventuelt foreslå endringer og etter sin overbevisning stemme for de løsningene som de mener tjener kommunens innbyggere best.
Jeg har sittet i kommunestyret i fire år - det er ingen tvil om at det politiske engasjementet fra alle de politiske partiene er stort. Jeg savner imidlertid det samme engasjementet fra kommunedirektøren og hans stab. Det jeg har savnet mest er at kommedirektøren gjennom kommunalsjefene presenter offensive, målrettede forslag og alternativer for å løse problemene innen sine ansvarsområder – jeg har savnet den energien, kreativiteten og gjennomføringsevnen som må til for å få til de nødvendige endringene. Jeg tror det nye kommunestyret sin viktigste utfordring blir å snu denne situasjonen ved å få administrasjonen på banen. Hvis ikke det skjer, så skjer det ikke stort mer de neste fire årene heller.