Privatisering av kommunal veg 10045 og alle andre kommunale veger!

Vi viser til informasjon på kommunens hjemmeside angående “Utredning om mulig omklassifisering av kommunal veg til privat veg”. Vi ønsker å benytte muligheten til å uttale oss for å gjøre politikere og kommuneledelse klar over konsekvensene av et slikt vedtak for oss som bor i distriktet.

Når man velger å etablere seg der vi har gjort, er vi klar over at vi ikke får kommunale goder som veglys, asfaltert veg, gang- og sykkelveg, kommunalt vann, kloakk og fiber. Dette var en premiss vi var innforstått med. Å bli pålagt og stå som vegeiere med de praktiske og økonomiske utfordringer dette medfører, var ikke en del av beslutningsgrunnlaget den gangen. Betingelsene for å kunne bo i distriktene endres betydelig med et slikt vedtak. De kronen kommunen sparer, vil med dette bli en ekstraskatt for de som blir pålagt å ta over ansvaret for vegen. Videre vil verdien av våre boliger og eiendommer reduseres med denne betydelige og uforutsigbare årlige utgiften.

Kommunens økonomiske forpliktelser som følge av «endringer i befolkningssammensetningen» kan ikke finansieres av ett fåtall private som blir pålagt å ta over ansvaret for kommunale veger. Det er ikke vår oppgave å fortelle kommuneledelsen eller politikere hvordan dette skal finansieres, men det gjøres neppe ved å påføre innbyggere bosatt i distriktene en ekstra utgift. Vi er opptatt av likhetsprinsippet og kan forstå at tjenestene må «spleises» på, men denne spleisen må i så fall fordeles likt på alle innbyggere.

Langs kv10045 bor det flere småbarnsfamilier og eldre. Barna er avhengig av skoleskyss, skolebussen kjører langs kv 10045 opptil tre ganger per dag i ukene. Skolevegen er et offentlig ansvar og vi er redd for veiens standard og sikkerhetsnivået dersom vegen privatiseres. Ved privatisering vil vi bli tvunget til å kjøpe tjenester for vedlikehold av vegen. Det er en kjensgjerning at større kunder prioriteres før mindre. Dette vil spille en vesentlig rolle når vegen f.eks.: må være brøytet og strødd før kl 07.30 om morgenen så bussen kommer frem, eller være i forsvarlig stand slik at f.eks. kommunens hjemmetjeneste kommer seg frem til ulike tider på døgnet, for ikke å snakke om utrykningskjøretøy. Kommunen har som mål at flest mulig skal bo hjemme så lenge som mulig.

Eldre beboere langs kv10045 må derfor føle seg trygge på at helse- og omsorgstjenesten kommer frem. Det virker som et overgrep og lite redelig når man uten mulighet for å klage inn et eventuelt vedtak, blir pålagt en slik byrde, også med tanke på ungenes skolegang og kommunens eldreomsorg.

Utgangspunktet for å velge oss beboere og bruksberettigede langs kv 10045 som overtakere av vegen, virker kunstig. Vår naturlige geografiske tilhørighet og felleskap starter ca midt i Munkeby ved Munkeby gård- og naturbarnehage. Vi undrer oss over hvorfor ikke hele den kommunale vegens lengde er tatt med?

Hvorfor starte privatiseringen etter en liten kilometer med kommunal veg midt i Munkeby etter overgangen fra fylkesveg? Det kan overhodet ikke være lønt. Eller er denne lille kilometeren med viten og vilje ikke tatt med? Medregnes også disse meterne vil antallet boenheter overstige 20, dermed vil ikke kv10045 falle innunder «veger som er aktuelle for omklassifisering…»

Det slette utredningsarbeidet som er gjort i forkant av dette forslaget stemmer overhodet ikke med de faktiske forhold. Det er kritikkverdig og tillits svekkende at dere ikke har gjort grundigere arbeid når dere fremlegger et slikt inngripende forslag. For det første mottok ikke vi beboere og bruksberettigede langs kv10045 noe formelt skriv, før det ble etterlyst. I å tillegge er ikke vår veg, kv10045, gjengitt i deres informasjonsskriv, dere viser til en annen veg, men gjengir våre adresser/gårdsnavn. Dette kan ikke være i samsvar med plan- og bygningsloven §1-1. Det er for øvrig tre gårdsbruk i drift og 14 eiendommer, ikke fire gårdsbruk og tre eiendommer som dere hevder. Langs hele kv10045s lengde er det enda flere eiendommer, ett gårdsbruk i drift, ett kloster med produksjon, en barnehage og ett selskapslokale.

Det hevdes at Levanger kommunen jobber for en bærekraftig samfunnsutvikling jf. «Planstrategi 2020- 2023», kommunestyret med flere, har selv vurdert hvilke satsningsområder de skal ha fokus på frem mot 2030, blant annet: «utjevne ulikheter, fremme livskvalitet og sikre god helse, fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, og å samarbeide om å nå målene». FNs bærekraftsmål nr. 9 handler om infrastruktur, hvor blant annet vei og organisering av dette trekkes frem som fundamentalt for et moderne samfunn, noe som er et offentlig ansvar. Det er skuffende at Levanger kommune, særlig som landbrukskommune, ikke verdsetter at folk ønsker å bo i hele kommunen, men istedenfor velger å påføre folk i distriktene store og uforutsigbare utgifter knyttet til infrastruktur, dette forslaget er ikke utvikling i takt med det modernesamfunn, men tilbakeskritt.

Erfaringer fra andre private veg samarbeid viser at det er vanskelig å få til en fordeling av utgiftene som oppleves rettferdig av alle som blir pålagt denne ekstraskatten. Skal barnefamilier som kjører barna på fritidsaktiviteter betale mer enn minstepensjonister? Skal gårdbrukere med tyngre maskiner betale mest? Skal de som har lengst veistrekke betale mer enn de med kort privatvei?

Vi vil avslutningsvis påpeke følgende:

• Kv 10045 er ikke en endeveg og benyttes i stor grad av offentligheten. Storparten av dette veistykke er en del av pilegrimsleden fra Stiklestad til Trondheim (indre led), for syklende går leden ca 2km langs kv 10045 til Stokbakken, der går den via privat veg frem til Tomtvassvegen. Særlig på sommerstid er det mange pilgrimer å se langs vegen. Dette er en viktig del at landets kulturarv, som absolutt bør være av kommunal interesse.

• Langs kv10045 er det et mangfoldig natur- og kulturlandskap, her leies sommerbeiter ut for bønder i nærområde, her driftes jorden og skogen av bønder, her drives jakt og her høster Levanger kommunes innbyggere av skogen, sopp og bærplukkere parkerer langs vegen i sesong. Storåsen er blitt et populært og nært turområde for mange flere en oss som har adresse her. Slik vi ser det er det av avgjørende betydning å opprettholde vegens offentlige status for å sikre tilgjengelighet for alle, dette bidrar til forvaltning av bærekraftige ressurser og det legger til rette for livskvalitet og helse.

Levanger kommune uttrykker ønske om å «utvikle lokalsamfunn som er attraktive å bo og jobbe i og besøke». For kommende generasjoner vil det ikke være særlig attraktivt å bosette seg i utkanten uten infrastruktur og med påført store og uforutsigbare ekstrakostnader. Det gjør det ikke attraktivt for en ung odelsgutt eller jente å satse på skog- eller landbruk, og gir heller ikke noe godt omdømme for Levanger kommune som landbrukskommune, dette vil redusere bolysten. Vi ber dere derfor revurdere dette forslaget og se på andre løsninger.

Inger Marie Munkeby Fenne

På vegne av beboere og bruksberettigede langs kv10045