Hvert år anmelder NOAH en rekke saker hvor dyr - familiedyr som ville dyr - er blitt offer for mishandling av ukjente gjerningspersoner. Disse sakene vitner om at dyrs status må økes, og NOAH mener måten å gjøre det på blant annet går gjennom en oppgradering av strafferammen.
NOAH anmelder nå en sak der en katteeier fra Verdal har opplevd to ganger at kattene hennes har kommet hjem med avrevne haler - sist for nå dager siden. Veterinæren som behandlet skadene uttaler at de trolig er forårsaket av mennesker.
Har fått halen revet av: – Kan ikke være et uhell når det skjer to ganger
Kattene er, forståelig nok, blitt redde for fremmede mennesker, i følge eier. NOAH ber nå om tips fra publikum, slik at ikke lovbruddene mot kattene forblir ustraffet.
Dyrevelferdsloven strengeste straff er 3 års fengsel – men til tross for mange grove tilfeller av vanskjøtsel og dyremishandling i Norge, har denne strafferammen aldri blitt brukt. I 2015 fikk NOAH gjennomslag for at politidistriktene skulle innføre dyrepolitienheter, og i 2021 har alle distrikter fått dette. Selv om flere dyremishandlere blir straffet nå enn før dyrepoliti ble etablert, er det fortsatt mange saker som ender med lav straff.
FBI i USA vektlegger sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, og USA har hevet strafferammen for dyremishandling til 7 år. I England ble strafferammen hevet til 5 år i 2018. I Sverige hevet man nylig strafferammen for kriminalitet mot dyr til 4 år, med iverksettelse 1. juli i år. I Norge har vi hevet strafferammen for miljøkriminalitet fra 3 til 5 år. NOAH mener at strafferammen for kriminalitet mot dyr også bør heves, og det naturlige ville være å i første omgang heve den til 5 år, som for miljøkriminalitet. Snart 50 000 har signert en kampanje for kravet om skjerpede straffer for lovbrudd mot dyr.
I år foreslo et stort mindretall på Stortinget å nettopp heve strafferammen for dyremishandling. Dessverre falt forslaget, siden AP, SP, SV og KrF stemte imot.
Men skal samfunnet signalisere at dyremishandling ikke er greit, er det viktig at utviklingen i strafferamme ikke henger etter andre typer lovbrudd.
Et annet viktig grep for å heve dyrs status i samfunnet og forebygge dyremishandling, er å etablere et eget dyreverntilsyn. Siden 2004 har Mattilsynet hatt det overordnede ansvaret for dyrevelferd i Norge, men tilsynets egne ansatte har gjentatte ganger varslet om at dyremishandling og vanskjøtsel nedprioriteres systematisk, grunnet manglende kapasitet og ressurser. Dette er helt klart en uholdbar situasjon. NOAH har i snart 20 år foreslått et eget dyreverntilsyn og nå mener vi det er på tide at myndighetene ser alvorlig på forslaget.
Det er nå på tide å opprette en egen tilsynsetat med fullt fokus på dyrevelferd, og hvor penger og personell ikke systematisk smuldrer bort fra denne viktige samfunnsoppgaven. Det var nødvendig med egne dyrepoliti-ressurser innenfor politiet - nå er det nødvendig med en egen tilsynsmyndighet dedikert til dyrevelferd. Og ikke minst; samfunnet må signalisere gjennom strafferammene at lovbrudd mot dyr er alvorlig og uakseptabelt.
Siri Martinsen
veterinær og leder i NOAH - for dyrs rettigheter