Espen Leirset spør om hva skolene i Verdal (og Levanger) får igjen for at vi er blant de beste i landet når det gjelder utdannede lærere, og skriver videre at vi har mye å gå i skoleundersøkelser. Han sier også at det er for dårlig at vi ikke kan vise til bedre tall når det er så god tilgang til kompetente lærere.
Utdanningsforbundet Verdal er ikke uenig i at resultatene på nasjonale prøver kunne ha vært bedre, men i iveren etter å slå fast at vi ikke er dyktige nok på isolerte resultat glemmes nyansering. Redaktørenes henvisning til skolebidragsindikatorer er vi spesielt kritisk til. Sølvi Lillejord ledet en ekspertgruppe som ble nedsatt i 2019 som skulle vurdere ordningen.
Ekspertgruppen vurderer det derfor slik at det ikke kan legges stor vekt på de enkelte kjennetegnene og deres betydning skrev de i rapporten. Daværende kunnskapsminister Guri Melby (V) uttalte i kjølvannet av rapporten at den må ses i sammenheng med andre informasjonskilder og at indikatorene ikke er egnet til å brukes som rangeringsverktøy. Forskere kan altså ikke si noe entydig om kvaliteten på bakgrunn av indikatorene – de er indikatorer, verken mer eller mindre. Vi er også kritiske til bruken av nasjonale prøver som rangeringsverktøy. Allerede i 2005 ble Utdanningsdepartementet og daværende utdanningsminister, Kristin Clemet (H) kritisert for offentliggjøring av resultatene. OECD utarbeidet en rapport, Equity in Education, som mente at Clemets politikk trakk fokus vekk fra god læring, over på uheldig skolerangering. Et overdrevet fokus på testregimer og resultat kan gå på bekostning av å miste lysten til å lære, og derigjennom å skape en mindre utdannet voksen befolkning – dette perspektivet mener vi det er essensielt å ivareta i skolefaglige diskusjoner.
Hvis man ser på mobbing kan man bruke samme datagrunnlag til å slå fast at Verdal har vesentlig mindre mobbing enn Trøndelag og noe mindre enn landet. Resultatene fra elevundersøkelsen har minimal variasjon fra fylket og landet - her er vi like gode. En annen indikator er standpunktkarakterer og Verdal kommune er marginalt dårligere enn både Trøndelag og landet (-0,1 til -0,2). Undertegnende vil ikke spekulere i årsakene til vinklingen i lederen, men mener at fremstillingen kan oppfattes som vel tabloid.
Det brukes i det hele tatt ikke spalteplass på å si noe om kompleksiteten i samfunnsoppdraget eller andre måleparameter enn nasjonale prøver, og i så måte kan det stilles spørsmål om analysen er grundig nok. I tillegg er det heller ikke tatt høyde for ressursbruk; herunder tidlig innsats, andelen barn i SFO, læringsmiljø eller hvordan det jobbes med kvalitetsutvikling i kommunen. Avglemt er også den stadig økende kompleksiteten i skoleverket, diskusjoner rundt forventningspress og hva som er mulig å få til, manglende læreverk, stadige nedskjæringer, mv. Dette er selvfølgelig ikke unikt for Verdal kommune, men her kan man trygt anta at konsekvensene og tiltakene slår ulikt ut i kommunene. Utdanning og danning er komplekst og en viss grad av ryddighet og grundighet må derfor være et minimum. Utdanningsforbundet Verdal ønsker å belyse flere indikatorer som relevante forklaringsmoment:
Elever fra storbyer presterer bedre enn andre elever
En økning i timetallet bedrer prestasjonsnivået over hele linjen
En økning i andelen barn i SFO har positiv effekt
Fravær av mobbing har positiv effekt
Motiverte elever har positiv effekt
Godt fysisk miljø og godt læringsmiljø har positiv effekt
(Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen? Grøgaard m.fl., 2008, s. 10-11)
Forskning har også slått fast at det kan være betydelig variasjon fra år til år i skolenes relative plassering med tanke på resultater. Det er ikke uvanlig at den enkelte skole og kommune har svingninger – derfor er det viktige med grundige analyser av det individuelle resultat. For ordens skyld er det viktig for oss å påpeke at forskningen ikke gir entydige føringer og at selv om den sier at innsatsfaktorer har liten betydning hver for seg, så vil den kunne ha betydning samlet sett. Herunder ønsker vi også en viss form for åpenhet gjennom å vise til at Verdal kommune har blitt tatt inn i UDIRs Oppfølgingsordning.
Dyktige lærere er av stor betydning og Falch & Naper (2008) sier i sine undersøkelser at formell kompetanse gir utslag på elevers læring, mens annen forskning (Hægeland m.fl. 2004) ikke påviste noen klar sammenheng mellom formalkompetanse og resultat. Unntaket i Hægelands studie er når skolen yter tidlig innsats i mindre grupper for såkalte svake elever. Det kan stilles spørsmål ved om redaktøren har vært for kjapp i vendingene rundt sammenhengen mellom formalkompetanse og resultat. Forskningen er sprikende og delt på dette området – den er derimot tydelig på at lærernes ferdighet er avgjørende. Det vi oppfatter som mer interessant enn selve resultatet på nasjonale prøver derimot, er jobben som skal gjøres i etterkant. Med tanke på standpunktkarakterene vi har i Verdal kommune kan det se ut som at noe av gapet fra nasjonale prøver er tettet etter endt grunnskoleløp. Vi vet for lite om det enkelte individs utvikling til å konkludere med at det er endringer over tid i læringsresultatene, men vi kan slå fast en viss form for nærhet mellom standpunktkarakterene samlet sett. En spekulasjon i forlengelse av denne tanken går på hvor vi hadde vært uten den høye andelen kvalifiserte og dyktige lærere?
Skoleprestasjoner er et resultat av en lang prosess og for grunnskolen strekker denne seg over ti år. Dette kan ikke oppsummeres i en enkelt måling, eller gjennom en kartlegging av lærernes formalkompetanse alene. Problemstillingen i lederen, og ønsket om mer fokus på innholdet i skolen er høyst relevante, og denne debatten er det viktig at vi tar. Det er av stor betydning for oss som arbeidstakerorganisasjon å påpeke viktigheten av ordskiftet Espen Leirset initierer her, men mener allikevel at den bør favne en større kompleksitet og bedre nyansering enn det som kommer fram i torsdagens utgave av Innherred. Vi kan ikke akseptere at en av de største lokalavisene koker ned flere tusen elevers og flere hundre læreres innsats og resultat til et enkeltstående øyeblikk. Til opplysning utgjør en gjennomføringsrunde med nasjonale prøver ca. 0,05% av elevenes totale undervisningstimer i løpet av grunnskolen.
Et spørsmål vi sitter igjen med etter å ha lest lederen er om resultatet på nasjonale prøver er ensbetydende med elevenes samlede læringsresultat? Utdanningsforbundet Verdal er av den oppfatning av at vi trenger mer enn faglige ferdigheter og kunnskaper vist på nasjonale prøver for å vurdere dette. Slikt sett blir det for enkelt å konkludere med at det er for dårlig at vi ikke kan vise til bedre tall. Det blir fristende å stille spørsmål tilbake om vi ikke kan forvente mer av en redaktør enn tendensiøse lederartikler? Samfunns- og skolekritikk ønskes hjertelig velkommen i framtiden, men Utdanningsforbundet Verdal er av den oppfatning at vi kan lykkes bedre i dialogen uten polariseringen vi ser her.