Det å ha en slik forskrift er et middel for unngå uklarhet og oppsplitting, at ting henger i hop. Målet er først og fremst å bygge gode klassemiljø og gode nærmiljø, men f.eks. også få til et godt skyss-system for de som trenger det.

I nærskoleprinsippet ligger det rettigheter til den enkelte elev, men disse rettighetene påvirket av hensynet til fellesskapet, kan man si. Det er ikke tvil om at en elev har rett til å gå på nærskolen, men hva som er nærskolen må vurderes ut fra både objektive og subjektive kriterier, og avgjøres i den konkrete sak, som kommunedirektøren selv viser til i sak fra 2022, der grenseområdet mellom Vuku og Vinne skolekretser ble justert til fordel for Vinne, selv om det er kortere avstand til både barneskole og ungdomsskole i Vuku for de det gjelder. I denne saken viste man f.eks. til historisk tilhørighet.

I et litt komplisert juridisk landskap, der det også skal brukes skjønn, kan det fort bli misforståelser og uenigheter, både mellom kommunestyre og kommunedirektør, men også lengre opp i «systemet».  I ny opplæringslov, gjeldende fra høsten 2024, er det egentlig ikke mye nytt ift. nærskoleprinsippet, men Kunnskapsdepartementet (KD) har hatt behov for å korrigere Utdanningsdirektoratet (Udir), som igjen Statsforvalteren forholder seg til, når det gjelder det med å kunne ta hensyn til kapasitet ved skolene, i ganske vid forstand. Dette er spesielt relevant for diskusjonen om fordeling av elever mellom de to ungdomsskolene i Verdal.

Når det gjelder dette med ungdomsskolene slår også en annen paragraf i Opplæringsloven inn, §9a- 2 om Trygt og godt skolemiljø, som vi har lært tilsier at alle elevene fra en barneskole skal gå til samme ungdomsskole. Jeg syns dette er et viktig hensyn, og kan føre til at nærskoleprinsippet må vurderes forskjellig for ungdomsskole vs. barneskole.

Tilbake til dette med kapasitet; til Innherred uttaler oppvekstdirektør hos Statsforvalteren, Frode Kvittem, under ingress «Dårlig nytt for Vuku», at det kun er «enorme kapasitetsutfordringer» som gjør at elevene ikke skal gå på nærskolen. Enten så settes hans uttalelse inn i feil kontekst, slik at den som leser det tror at han mener Stiklestad barneskole sokne til Verdalsøra ungdomsskole, eller så har han misforstått de nye signalene fra storting og regjering, eller så mener han her på generelt grunnlag at hvis man allerede har en bestemt skolekrets der nærskolen blir full, så mister enkelteleven sine rettigheter pga. de «enorme kapasitetsutfordringene». Jeg utfordrer oppvekstdirektøren til å nyansere hva Statsforvalteren mener her.

Jeg vil også påpeke at når Innherred omtaler den teoretiske kapasiteten ved ungdomsskolen på Øra, så er den nettopp det; teoretisk kapasitet. Man må jo ta hensyn til antall klasser, ulike klassestørrelser og behov osv. Dette også gjenstand for et skjønn, som til slutt skal utvises av folkevalgt nivå. KD påpeker dessuten i sine forarbeider til ny lov, at kommunene bør holde av plasser til tilflyttende elever, dette selvsagt ekstra relevant i en urolig verden. Jeg og resten av Verdal Senterparti ønsker å arbeide videre for at vi skal ha et ungdomstrinn i Vuku som i dag, at dette gir en god løsning i fordeling av elevmassen, det gir gode mekanismer videre for hvordan lokalsamfunn og idrettslag fungerer, og har selvsagt også et snev av distriktspolitikk i seg. Vi er bekymret for økt bilbruk og trafikk inn til Verdalsøra ungdomsskole hvis store deler av dagens elever fra Stiklestad barneskole skulle miste sine skyssrettigheter når de skal på ungdomsskolen.

Vi mener at det er fullt mulig, både innenfor gammelt og nytt lovverk, å ha en forskrift om skolekretsgrensene som sier at dagens Stiklestad barneskole sokner til Vuku ungdomsskole.