Vi i FMS Innherred har i over 25 år vært en vokter for det ruspolitiske i Verdal kommune. Gjennom disse årene har vi ofte stått på barrikadene og ropt høyt. De siste årene har vi vært mindre aktive, noe som i stor grad skyldes at vi har hatt en bedre ruspolitikk i kommunen, og vi føler at det har vært høy kompetanse og de fleste har vært forholdsvis godt ivaretatt.

De siste 2 årene har vi sett en stor endring som vi nå ikke lengre kan sitte stilltiende og se på. Kanskje har vi sett på for lenge uten å si noe, men vi håpet vel på en endring.

Vi blir stadig kontaktet av pårørende, ansatte og brukere av kommunale tjenester innen rus og psykiatri. Den store bekymringen er oppsigelser fra folk som har vært trofaste og gjort en enorm god jobb i 10-20 år. Det ansettes nye folk som sikkert er flinke, men de har ikke den lange erfaringen slik som de som nå er borte hadde.

Oss bekjent er det kun 2-3 personer tilbake fra de som jobbet der for 3 år siden. Vi snakker om en masseflukt fra tjenesten. Ansatte beskriver en sorg over å slutte, men at de ikke lengre klarte å stå i jobben. De forteller at de er redde for å si noe til ledelsen i frykt for å bli omplassert.

En gang i tiden nominerte vi Verdal kommune til å bli landets beste kommune innen rusfeltet og endte den gang på 2. plass. Som pårørendeforening var vi veldig stolte av å være en del av dette.

Vi ønsket å renominere 2 år senere, men ledelse i kommunen ønsket ikke å bli nominert – det forplikter å bli kåret «som gode». Alle vet at en blanding av ny kompetanse og lang erfaring er det beste og mest effektive for å kunne gi god veiledning og hjelp til brukerne. I dag mangler Verdal kommune erfaringskompetanse på et felt som kan være både kronglete, vanskelig og har store personlige konsekvenser. Dette gjør oss bekymret.

Den gang samarbeidet vi med kommunen om tilbud og vi deltok i ulike grupper sammen. Nå er det bare stille.

Det ble for 2-3 år siden etablert et prosjekt med fokus på pårørendetilbud i kommunen. En undersøkelse viste stor belastning på pårørende og det ble lagt frem forslag på hvordan kommunen best mulig kunne møte denne utfordringen. Men gruppen ble lagt ned og dessverre er vi redd at det endte som et dokument i en skuffe. FMS Innherred var heldige og deltok i gruppen og vi kan bekrefte at det var gode planer.

Nå er det sendt ut en ny spørrerunde til pårørende i kommunen.

Da stiller vi oss spørsmålet; hva med undersøkelsen som ble foretatt for 2 år siden? Teller ikke den lengre? Eller er det bare en ny strategi? En kartlegging løser ingen utfordringer i seg selv, dessverre.

Vi som pårørende er avhengig av at våre brukere har det bra og trygt for at vi skal ha det bra og at de får tilbud om lange og sammensatte tjenester. Dessverre får vi tilbakemeldinger om at flere sier de ikke har vedtak.

Vi i FMS Innherred er sterkt bekymret for «masseflukten» av ansatte i rustjenesten og ønsker nå at kommunen tar tak i også dette feltet innen helse.

Rusproblematikken og belastningen for oss pårørende og brukere har ikke «gått over», men er fortsatt voksende i en kommune, som en gang i tiden var nest best i landet. Men som i løpet av noen få år har klart å bygge ned tilbudene i stedet for å bygge opp. Og selv om kommunen nå evaluerer tjenestene vil det fortsatt ta mange år å bygge opp den ruskompetansen som kommunen en gang hadde. Og det vil ta mange år å bygge opp den tryggheten vi følte da vi var «nest best i landet».

Bekymret hilsen fra styret i FMS Innherred

Karin Rekve, Heidi Normann Austad, Hanna Green, Mari-Ann Green, Sissel Kjesbu, Grete Toremo, Monica Kopperstad