Jeg har noen ganger lagt ulike partiers kommuneprogram ved siden av hverandre og strøket ut navnet på partiene. Og hva ser jeg? Jo, de aller fleste har de samme målene for utviklingen av Levangersamfunnet. Det gjelder eksempelvis for helse- og eldreomsorgen, næringsutviklingen, ungdomspolitikken eller sentrumsutviklingen i Levanger.
Men selv om partiene har ulike ideologiske utgangspunkt har det forundret meg at de ikke i større grad har maktet å samarbeide om å nå disse målene. Og nå «skjerpes greiene» som DumDum Boys synger, for nå erfarer vi at valgkampen er igang.
Jeg har i to perioder sittet i kommunestyret i vårt kjære Levanger, hvorav en i formannskapet. Det var både spennende, interessante og læringsrike perioder på mange måter. Jeg lærte mye om hvordan lokalsamfunnet vårt fungerer og hvor viktig det er å utvikle en politikk som kommer alle innbyggerne til gode. Men ikke minst lærte jeg også mye om maktkamp og hva som var viktigst med hensyn til politisk prestisje og framhevelse av partienes egen fortreffelighet. Alt for ofte opplevde jeg også at økonomiske argumenter synes å være de som gikk foran alle andre.
Samarbeid? Ja, men ikke for enhver pris. Jeg lærte at hva politikere mente om et tema nok svært ofte er bestemt ut fra hva som gagner dem selv og partiet deres best der og da.
Vi har jo noe å lære av hverandre, og nedsnakking og personlig prestisje må ikke være det dominerende!
Kommunestyret og formannskapet er, eller burde i større grad være, et politisk forum der en forenes om de ulike felles målene og der meninger brytes, og ikke bare være bundet av meninger bestemt i partienes gruppemøter. Vi vet faktisk at nøkkelen til et vellykket samarbeid er åpen kommunikasjon. Det krever på sin side gjensidig tillit og respekt. Ønsketenkning? Kanskje. Men jeg tror at dersom slike positive holdninger i større grad gjennomsyret prosessene i lokalpolitikken ville vi kanskje se at flere – ikke minst unge – vil være motiverte for å delta i lokalpolitikken.
Kai Lennert Johansen