Beredt for livet, uansett alder.
Mange kjenner sikkert til speidermottoet, Alltid beredt! Speidere lærer ferdigheter for å bli beredt for utfordringer som en kan møte på.
Som individ og samfunn var vi ikke forberedt på de store konsekvensene det medførte å bli rammet av en pandemi. Men Verdal kommune med tilsatte har organiserte og frivillige har bidratt under massevaksineringen på en god måte og kommunen er av de større kommunene med størst prosentandel fullvaksinerte. Røde Kors og Saniteten var med på beredskapsmøter sammen med kommunal ledelse, politi med flere og kjente på ansvaret og gleden over å få bidra i en krisesituasjon. Erfaringen er at folk ønsker å stille opp og at vi er flinke til å mobilisere og stå sammen i kommunen og landet når det virkelig gjelder. Røde Kors har beredskap i ryggmargen og i tanker og gjerninger året rundt. Saniteten har en Omsorgsberedskap som stiller opp i en krisesituasjon som nå i pandemien.
Både Røde Kors og Saniteten kjenner på at vi skulle ha fått flere aktive medlemmer fordi arbeidet og ansvaret over tid trengs å fordeles på flere, vi har kjent noe på det under pandemien, men særlig om det skulle oppstå flere krisesituasjoner, ikke minst om de skulle oppstå samtidig. Gjennomsnittsalderen er også ganske høy. Men frivillige eldre er gull verdt i mange sammenhenger. Kanskje flere, både yngre og eldre vil se at det kan være bra å være med i en beredskapsorganisasjon i usikre tider? Det kan bli bruk for både husrom, hjerterom og praktiske ferdigheter.
Den beste måten å møte kriser på er å stå sammen, å organisere mennesker og å bry seg. Individer står svakt alene. Og det gjelder i mange av livets utfordrende situasjoner som kan oppstå. Det er ikke alle som har nær familie eller venner som stiller opp når livet blir tungt. Og selv om en ikke er i direkte krise, så kan hverdagen allikevel være utfordrende nok i seg selv for mange. Med aleneansvar for barn for eksempel. Ekstra mange fikk og får kjenne på hvor psykisk utfordrende det var og er med sosial distansering over tid under nedstengingen.
Å beskytte seg selv, sin familie og samfunnet mot en alvorlig virussykdom, noe som er nødvendig, kan skape nye helseutfordringer på grunn av alle konsekvensene det gir. Da trengs de frivillige organisasjonene.
Det er minst to viktige samfunnsstrukturelle saker denne pandemien kan lære oss:
Kommunen må ha nok ressurser og ansatte til å lede, organisere og gjennomføre nødvendige tiltak i en krisesituasjon som vedvarer.
At frivillige gjerne vil bidra under kommunen sin ledelse for å løse kriser og akutte behov som truer liv og helse.
Vi kan nok engang være glade og takknemlige for at vi tilhører det norske samfunnet hvor vi, på tross av noen konspirasjonsteorier, netthets mot offentlige personer og politiske og økonomiske forskjeller, fortsatt har høy grad av tillit mot myndighetene og ledere i samfunnet. Tillit til myndighetene og aktive frivillige organisasjoner er limet i samfunnet. Og dette kan bli enda viktigere fremover. Vi ser at utfordringene og behovene i samfunnet er større enn det de kommunale tjenestene kan møte alene. For eksempel så får kommunen med barnevernsreformen som trer i kraft i 2022 mer ansvar for forebygging og tidlig innsats, samtidig som vi kjenner til krav om å redusere bemanningen i oppvekstsektoren. Om 10 år vil det for første gang være flere eldre enn barn. Samtidig er det rekordmange unge under 25 år som har blitt uføretrygda. Alt dette går ikke i hop.
Sosialt utenforskap er en trussel mot helse og livskvalitet uansett hvilken alder og helsesituasjon en er i. Vi må tenke nytt og organisere oss enda bedre for å kunne møte alle utfordringene vårt samfunn står ovenfor. Forebyggende helsearbeid og livskvalitet henger sammen.
Jeg mener at lokalsamfunnet kan ha mye å vinne på å knytte generasjonene mer sammen og ressurser mer sammen med behov. Alle mennesker har ressurser og alle har ulike behov. Behovet for å bidra med sine ressurser er et viktig behov. Eldre med livserfaringer har mye å tilføre unge, og unge skal gjerne fungere både i arbeidsliv og familieliv. Men livet trenger ikke å gå på skinner verken for unge eller eldre.
Sivilsamfunnet trenger kommunens mange profesjoner, oversikt over utfordringene og ledelse. Kommunen og helsevesenet trenger at flest mulig innbyggere holder seg friske og virksomme. Innbyggerne ønsker å ha en god livskvalitet. Vi har felles interesser og trenger å se kommunen mer som et sted, kall det gjerne en landsby og mindre som en organisasjon uten innsyn og deltagelse for alle “utenfor.” Flere koplinger av ressurser på tvers av offentlige enheter og mellom sivil/frivillig og offentlig sektor mener jeg blir nødvendig av mange grunner i tiden fremover.
Om det er flere som er enig i dette, så har jeg to hyggelige oppfordringer: 1. Vær aktiv i minst en frivillig organisasjon, 2. søk på begrepet “samskaping”og sett deg inn i betydningen av det og mulighetene det kan gi for oss alle i tiden fremover.
(og så håper vi staten betaler tilbake til folket noe av alt den tjener på de økte strømutgiftene, men det er en annen sak..)
Ha en fin førjulstid.
Marita N. Gustad
leder av Sanitetens Omsorgsberedskap Verdal