Sommeravisene flommer over av innlegg i tilknytning til det kommende lokalvalget. Det er som det skal være. Dette er tiden for «å gjøre sine hoser grønne», som i gamle dager betydde å gjøre seg lekker for en potensiell beiler. Som innbygger og potensiell velger leser jeg « så øyet blir stort og vått « og forsøker å reflektere over det som blir skrevet.Nå leser jeg ting som vi innbyggere verken erfarer eller har erfart. Det slår meg da at situasjonen ligner det som er innhold i dette gamle ordtaket:» Våren i april er som en forelsket kvinne: Lover mer enn hun kan holde! «
Senterpartiets ordfører har- gjennom en koalisjon med fire ganske forskjellige partier (trodde jeg ! ) hatt all makt i fireårsperioden- også med leder i begge utvalgene. Hun har nå kastet all tidligere forsiktighet på båten og dukker stadig opp med sterke lovtaler om eget partis fortreffelighet. Hun er plutselig blitt svært tydelig. Jeg er imidlertid blant dem som i de siste fire årene har savnet en tydelig , engasjert og samlende ordfører.
En viss erfaring fra lokalpolitikken sier meg at det nok har vært svært vanskelig å lede en koalisjon av så ulike parti fram til enighet i kommunestyret. En politisk leder for et slikt mangfold må nødvendigvis veie sine ord på gullvekt. Koalisjonen er imidlertid sjølvalgt og har intet spesielt vern. 18 mot 17 har vært gjennomgangsmelodien som stemmeresultat i kommunestyret . Ordføreren står derfor direkte ansvarlig for alt som er gjennomført, og alt som er vedtatt ikke gjennomført. Da blir det i mitt hode dristig å hevde at Senterpartiet har sørget for at ting er blitt gjort/vedtatt. Opposisjonen har hatt mange forslag i sin fire år lange ørkenvandring som er blir gjort såpass om at de i protokollen framstår som forslag fra posisjonspartiene. Enstemmige vedtak blir kalt Senterpartiets fortjenese. Dette provoserer også meg. Ikke mange av oss sofa-sittere vet det.
Jeg minnes den gamle kjempe Jarle Haugan som uttalte at han var ordfører for alle i kommunen, også dem han var dypt uenig med. Jeg savner denne holdningen i dag.Situasjonen minner mer om maktkamp enn samarbeid for å bringe fram de gode løsningene.
Det hevdes at gode planer er lagt.Det er helt sikkert sant. Flere skuffer i rådhuset må være sprengt for lenge siden.Vi må heller se på hva som er satt ut i livet av disse fantastiske planene. Flere i opposisjonspartiene spør etter sykehjemsplassene på Breidablikk ser jeg. Vi som bor på Nesset undres over når trafkken over Sundbrua bryter sammen som følge av trafikk fra de stadig større boligfeltene som Senterpartiet gjennom sin bolig-iver i Plankomiteen står bak .Sundbrua og Kirkekrysset – hva er gjort ? Ser ingenting om dette i Senterpartiets enestående sjølbilde som de nå serverer. I mellomtiden dør kommunesenteret av gjennomgangstrafikk.Det hevdes at vi har over 300 fattige familier i kommunen.Hva har Senterpartiet gjort for dem ?
Med mer enn alminnelig bakgrunnskunnskap om kulturlivet i Levanger støtter jeg beskrivelsen av et yrende og flott kulturliv. Det spesielle er – etter mitt syn - at dette er skapt av folket sjøl- ikke på grunn av kommunen, men snarere på tross av kommunen. Jeg har deltatt i folkemøter og planlegging i snart femti år. Fortsatt mangler kulturlivet anstendige lokaler som er et kommunesenter verdig. Vi kan gjerne dele skyld for at det stadig planlegges og luftes fantastiske planer, men spørsmålet er fortsatt: Har den Senterpartiledede koalisjonen sørget for at ting er gjort, og er planer realisert slik det hevdes ?
Valgflesk er ingen ny oppfinnelse, men jeg etterlyser nå at enkelte politikere går litt stillere i dørene. Velgerne er ikke dummere enn at de ser det de ser.
Avslutningsvis : Det kan faktisk også komme noe godt fra Nazareth – les: andre partier ! Å legge til rette for samarbeid på tvers av politiske skillelinjer krever politisk kløkt - og vilje- av politikere som hever seg over partiprogram , og en ubendig higen etter «seier» med voteringsresultat 18-17. Lokalpolitikere – fra alle parti- har behov for å oppleve det meningsfult å bruke så mye tid til fellesskapet gode. Å vandre i ørkenen i fire år uten å ha følelsen av å bidra eller se resultat av all tidsbruken gir ingen mening. Det er heller ikke i tråd med de demokrati-tankene som ligger bak opprettelsen av kommunen som organisasjon. Noen må klatre ned fra sin høye hest.
Godt valg !
Per Anker Johansen
