Det norske kraftmarkedet er nå slik organisert at det skal være nesten umulig for Stortinget eller Regjering å ta politisk kontroll over kraftprisen. Første steg var energiloven, så kom EØS-avtalen, så kom tilslutning til løpende energipakker fra EU med tilslutning til ACER.
Sjøl om OED fastsatte kraftpris for 2022 til 11,57 øre kWh, kan ikke departementet innføre makspris for strøm til husholdninger og industri uten å bryte forpliktelser overfor EU.
Sjøl om fyllingsgraden i de tre prisområdene, som dekker Sør-Norge, nå nærmer seg minimumskurven for de siste 20 åra, fortsetter krafteksporten for fullt nå i januar. Våre representanter på Storting og i regjering må bare sitte å se på.
I stedet for å si det som det er, prøver regjering og Storting nå å fordele skyld. Noen uttrykker anger for at de hadde slik tro på markedskreftenes evne til å forvalte våre naturressurser.
Kraftanalytikere og direktører fra kraftselskapene veksler i debatten nå mellom latterliggjøring og tålmodig irettesettelse av krav om makspris og krav om regulering av krafteksporten. De har antakelig rett i at vi nå opplever hvordan det kan gå når markedet slippes løs og at alle krav om politisk styring bryter med de spillereglene politikerne sjøl har vedtatt.
Vi får ikke kontroll på strømprisene ved å bygge ut mer fornybare energikilder. De høye strømprisene i fjor og nå skyldes ikke mangel på strøm i Norge. Eksport gjennom kablene går for fullt. Gjennom nåværende avtaler forplikter vi oss til å gjøre disse energikildene tilgjengelig for alle kjøpere i dette energimarkedet
Hvis vi ikke kan ta tilbake kontroll over strømprisene uten å trekke Norge fra EØS-avtalen, må EØS-avtalen sies opp. Gjennom denne avtalen med tilhørende direktiver forplikter Norge seg til å selge strømmen til dem som betaler mest. Samtidig forplikter disse avtalene Norge til å bygge ut ledningsnettet i Norge og mellom Norge og utlandet for å gjøre all kraft tilgjengelig i et felles energimarked i EU.
Hvis vi kan få politisk kontroll over strømprisene bare ved å trekke Norge fra forpliktelsene i ACER-avtalen, så gjør det da vel.
Stein Aamdal