Fylkesvegbudsjettene er kraftig styrket de siste månedene. Gjennom fylkestingets behandlinger i april og i juni er vegområdets økonomiske rammer styrket med 200 millioner kroner fra Trøndelag fylkeskommunes egne ressurser. I tillegg har Staten bidratt med 20 millioner – som er vår fylkeskommunes andel av en nasjonal statlig ekstrapott til fylkesvegformål.

Denne ekstraordinært store økningen av vegbudsjettene på 220 millioner er selvsagt av stor samfunnsmessig betydning både i forhold til framkommelighet og trafikksikkerhet for alle vegfarende, men også for anleggsbransjen – som opplever usikre tider.

Hvordan er en så sterk tilførsel av ekstra budsjettmidler mulig i løpet av budsjettåret? Dette skyldes en kombinasjon av flere forhold. En betydelig økning i skatteinngang gir inntektsvekst utover det budsjetterte. Men minst like viktig er den at gjennomgående gode budsjettdisiplinen i fylkeskommunen. Det er i all hovedsak orden i butikken. På mange vis er dette som i privatøkonomien: Kontroll på ressursbruken over tid gjør det mulig å sette penger på sparekonto for å ha en buffer å trekke på når behovene er der.

Over tid har Trøndelag fylkeskommune på denne måten styrket sin fondskapital. Det er all grunn til å gi honnør til både administrativ og politisk ledelse for mye god økonomistyring gjennom de siste årene.

Det er dette politiske handlingsrommet som har gitt fylkestinget muligheter til å «tilleggsprioritere» også fylkesvegbudsjettet denne våren og sommeren. Og som vi alle vet: Det er svært store både drifts – og investeringsbehov på fylkesvegnettet i Trøndelag – som det er i hele resten av landet. Med et vedlikeholdsetterslep på våre mer enn 6000 km fylkesveger på godt over 5 milliarder kroner ligger Trøndelag fylkeskommune omtrent på landsgjennomsnittet.

Det er forsiktig sagt særdeles god bruk for de ekstramidlene som er bevilget.

Hva går så de ekstra midlene til? Det er Hovedutvalg Veg som på fylkestingets vegne har foretatt de mer detaljerte prioriteringene. En lang rekke ulike tiltak både på drift og vedlikehold og innenfor investeringsbudsjettet kan gjennom denne ekstrasatsingen løftes fram. 75 millioner kroner er satt av til løpende mindre utbedringer gjennom eksisterende drifts – og vedlikeholdskontrakter. Klargjorte prosjekter som krever medfinansiering, utbedring av ulike flaskehalser, en egen grusvegpakke ( herunder den mye omtalte problemstrekningen «Veresvegen» i Verdal kommune ), et betydelig økt beløp til asfaltering, økte rammer på en del fagkontrakter ( bru, elektro, fjellsikring…)

Det er forsiktig sagt mange behov som det nå er bedre mulighet til å dekke. Gyda og kostnadsøkningen tar alene 75 millioner av tilleggsbevilgningene. Uværet Gyda i januar i år medførte betydelige skader på fylkesvegnettet. Utbedring av disse er anslått til om lag 40 millioner i ekstra utgifter. I tillegg har pandemi og den generelt spente internasjonale situasjonen medført en betydelig kostnadsvekst også for vegbudsjettenes del.

Ekstrabevilgningen gjør det mulig å opprettholde planlagt aktivitet som ellers ville måtte bli utsatt. Et skritt på vegen… Det er heller ikke nå slik at vi fra den politiske ledelsen i Trøndelag fylkeskommune sin side kan si oss fornøyd med situasjonen på fylkesvegnettet. Fremdeles vil vegstandarden være for lav mange steder, påtrengende utbedringsbehov vil fortsatt eksistere, vegbudsjettene burde fortsatt i en ideell verden vært større enn det som er mulig å levere.

Det vil stadig være slik at mange vil kunne fortelle oss at vegbudsjettene burde være mye større enn det virkeligheten gir rom for. For den politiske ledelsen vil det imidlertid alltid måtte være slik at vi må husholdere innenfor de budsjettrammene som står til rådighet. Vi må alltid tenke helhet i budsjettarbeidet.

Vegområdet vil måtte ses opp mot andre ansvarsområdene fylkeskommunen har et ansvar for – videregående skole, tannhelse, regional utvikling og næringsutvikling, kollektivtrafikk…. Alt dette er viktige formål som må prioriteres opp mot hverandre. Samtidig kan vi ikke strekke budsjettrammene ut over den langsiktige, underliggende bærekraften som over tid bygger fylkeskommunens økonomiske muskler og handlekraft.

Dette krever stø kurs og stram styring, ofte tøffe prioriteringer, av og til upopulære beslutninger…

Så gir også en slik styringsfilosofi resultater. Det ser vi ikke minst på vegområdet denne våren og sommeren.