Vi har fått med oss at det er slik at det er ca 20 ungdommer på Verdal videregående skole som skal ha russebuss. Selv om de, og foreldrene deres er vel vitende om at hvis de gjør det, så får ikke resten av russen russecamp av Verdal kommune.

Vi undres på hvor foreldrene til disse ungdommene er. Og hvor er foreldrene til de andre som skal være russ. Er det greit å bare godta at de ikke får russecamp? Er alle redde for denne gjengen, med foreldrene som støtte, som skal ha russebuss. Ja, det er vanskelig å stå opp og imot. For hvem vil vel bli sett på som en som er negativ til at de skal ha buss.

Det vet vi er vanskelig for resten av russekullet. Vi vet at mange er imot det, og er veldig lei seg, og frustrerte over at de ikke får felles russecamp. Men når vi sier at de må si ifra så blir vi bare møtt med at nei, det tør de ikke, eller at mange har prøvd, men har blitt møtt med arroganse fra de som skal ha russebuss.

Vi skjønner at det ikke er enkelt for ungdommene å si ifra, selv vi som er voksne velger å skrive dette anonymt, slik at det ikke skal gå utover våre ungdommer. Uten felles russecamp, med foreldrevakter, så er det lett å forstå at det ikke er alle som har en camp å gå til. For med felles russecamp, så har i alle fall alle en camp. Men uten en slik camp vil det garantert dukke opp private camper, der kun inviterte får komme. Vi synes dette er meget dumt, og garantert lite inkluderende. Hvis det er slik at disse ungdommene ikke klarer å ta avgjørelser som ikke rammer andre negativt, da er det kanskje foreldrene sitt ansvar å si ifra til de? Hvor skal de ellers lære å ta hensyn til andre, hvis foreldrene ikke går foran som et godt eksempel? Frustrerte foreldre