Hvis det ikke er kommunen sitt ansvar å ta vare på de mest sårbare innbyggerene våre – hvem sitt ansvar er det da?

Gruppeleder Asbjørn Brustad for SP og flertallskonstellasjonen i Levanger (det vil si SP, KrF, Høyre og FrP) skriver i et innlegg femtende desember at; «Levanger skal bidra med det vi har ansvar for.»

Hvilke verdier og ideer om samfunnet speiler dette utsagnet og debatten omkring de aller fattigste i Levanger? Det er det faktisk ganske vanskelig å vite noe sikkert om. Grunnen til dette er blant annet at både Høyre, SP, FrP og KrF er svært forsiktige med å ta ordet når denne saken debatteres. Hvorfor?

Einar Dahlum representerer Rødt i Levanger kommunestyre.

Et moment kan være at verdiene og samfunnssynet som ligger i å sparke nedover er lite akseptable i 2021. De fleste av oss skjønner at det er feil å ta fra de som har aller minst. Derfor kunne det vært interessant å høre for eksempel  KrF sine representanter argumentere for å stemme ned et forslag som handler om å ta vare på de fattigste barna i kommunen. Det er vel så langt unna idealet om den barmhjertige samaritan og KrF sitt kristne verdigrunnlag som det er mulig å komme?

Brustad hevder videre at «alle bremser må på» fordi kommunen ikke har penger. SV, Rødt og MDG leverte et budsjettforslag som ga inndekning for barnetrygden. AP gjorde det samme.

Rødt mener for eksempel at det er uforsvarlig å holde seg med en varaordfører i halvstilling på millionlønn som faktisk ikke produserer noe samfunnsnyttig i det hele tatt.

Med litt vilje så kunne også flertallskonstellasjonen funnet disse pengene, men de valgte å ikke gjøre det. Når barnetrygden stemmes ned i en slik sammenheng så gjenspeiler ikke det de økonomiske realitetene, men en villet politikk. Politikken gjenspeiler de verdiene vi ønsker at samfunnet vårt skal tuftes på. Denne saken viser at det er forskjell på liv og lære. Ved neste valg bør du som velger derfor spørre om hva vi faktisk stemte for i kommunestyret. Ikke hva vi står for eller hvilke verdier vi forfekter. Det betyr ingenting.

Slik Brustad forklarer seg kan det synes som om han tror at det er statens ansvar å spenne ut sikkerhetsnettet som skal sikre barn en trygg oppvekst. Det er så utrolig feil både ut fra gjeldende lovgivning og oppvekstreformen som kommer på nyåret.

I oppvekstreformen så skjerpes kommunenes plikt til å sørge for at alle barn får gode oppvekstvilkår; sosiale såvel som materielle. Kommunene får overført frie midler som rammetilskudd for å håndtere oppgavene. Dette krever lokale politiske prioriteringer.

Rødt er bekymret for at det er barna som kommer til å få svi, hvis det politiske flertallet fortsetter som nå og ikke viser vilje til å prioritere utsatte barn og unge.

Livet er sårbart. Vi kan tro vi er så trygge, så sterke og ha en ide om at det er vår egen fortjeneste at vi klarer oss så bra og uten hjelp fra andre. Men i løpet av et sekund kan alt være tatt fra oss, og like skremmende fort erkjenner vi at vi ikke kan klare oss alene.

Ordet kommune viser til et slikt fellesskap av mennesker som tar vare på hverandre. Slik sett har kommunen den funksjonen som for eksempel stammene hadde før. Det handler om å la alle få en plass rundt leirbålet. Ta del i varmen, tryggheten og maten som blir sendt rundt – slik at alle skal klare seg gjennom den kalde natten og våkne til en ny dag.

Det er vårt ansvar – å sørge for at alle får en plass ved bålet.

Einar Dahlum

Representerer Rødt i Levanger kommunestyre