Midt-Norges hovedsykehus er i en alvorlig situasjon. De klarer ikke å innrapportere antallet fødsler og aborter riktig. Behandlingskapasiteten er redusert. Jevnlig kommer det meldinger om informasjon som ikke er kommet frem. Pasientsikkerheten er i fare og mennesker mister livet. De ansatte er utslitte og resignerte, som forsterker risikoen for at det også skjer menneskelige feil i tillegg til feil i journalsystemet Helseplattformen (HP).

Dette er realiteten og status ved St. Olavs hospital etter innføringen av HP i nov. 2022. Systemet har vært i bruk ved sykehuset i litt over et år, men det er fortsatt fullt av feil og oppleves som svært tungvint å bruke. Styret i Helseforetaket Møre og Romsdal (HMR) vedtok i sitt siste styremøte for kort tid siden å utsette innføringen av systemet inntil feil og svakheter i systemet er utbedret. Likevel vedtok styret i det regionale foretaket Helse Midt-Norge den 13.des. å fortsette utrullingen etter sin plan. Det innebærer at HMR skal innføre systemet i april 2024, mot sin vilje. En ren overkjøring av HMR. Er det slik demokratiet skal fungere i Helseforetaksmodellen? Helseforetaket Helse Nord-Trøndelag (sykehusene i Namsos og Levanger) står etter samme plan for tur i nov. 2024.

Jeg overvar regionstyrets behandling den 13. d.m. via nettet (Teams) sammen med over 500 andre bisittere. Jeg stiller meg undrende til flere forhold. På bakgrunn av innlegg og diskusjoner i styret, kan det se ut som styremedlemmene er mer opptatt av å forsvare sin egen beslutning om å kjøpe det amerikanske systemet Epic, enn å ta innover seg den alvorlige situasjonen som har oppstått.

Flere styremedlemmer skrytet av administrasjonens arbeid med vurderinger (ROS-analyser) og beregninger av økonomiske konsekvenser ved nye utsettelser av innføringen av HP. Ansattes representanter i styret etterlyste tilsvarende vurderinger og beregninger av konsekvensene ved å fortsette utrullingen av HP. Slike vurderinger/ beregninger ble ikke lagt fram i styremøtet.

Mange av innleggene i møtet handlet om å begrunne behovet for «en pasient – en journal». Det forundrer meg. Det har aldri vært tvil om behovet for et forbedret journalsystem. Det er ikke det saken handler om nå. Utfordringen er at det er valgt feil system som skal bidra til å løse dette behovet.

Det har vel styret fått med seg etter en massiv motstand mot systemet fra brukerne? I styremøtet ble det ikke lagt særlig vekt på å belyse alvoret i situasjonen, eller gjort vurderinger av om det foreligger alternativer til en videre innføring av HP. Styrets hovedbegrunnelse for å fortsette innføringen er basert på økonomiske argumenter. Dette til tross for at det er stor usikkerhet om nøyaktigheten av de estimater som er utarbeidet av administrasjonen. Det må være lov å spørre om styret i det regionale helseforetaket har skjønt ansvaret som er knyttet til konsekvensene av denne beslutningen.

Som representant for en stor pasientgruppe, pensjonistene, vil jeg uttrykke en stor bekymring for hvor dette vil ende. Jeg oppfatter at det fortsatt er stor risiko knyttet til om dette prosjektet noen gang vil lande, slik at vi får på plass en velfungerende pasientjournal. I mellomtiden må vi leve med at det knyttes usikkerhet til pasientsikkerheten, som er en uholdbar situasjon for alle pasientgrupper.

Trond Knudsen

Styremedlem i Pensjonistforbundet Trøndelag