Tror virkelig noen av partiene som stiller til valg i høst at vi velgere har glemt den snøen som falt i fjor? Jeg har gjort meg tanker. Så har jeg noen mistanker. Begge peker i samme retning. Det kan se ut som at partiene tror at velgerne bare har korttidshukommelse.
Det er noen utspill fra partiene som søker makt som jeg funderer på, som gjør at jeg finner grunn til å stille spørsmål. Blant annet:
● Hvem var det som satt med makta i Levanger da de fleste sykeheimsplassene ble lagt ned?
● Hvem var det som for fire år siden framsto som grendenes beste venn og garantist mot skolenedleggelser i Verdal?
● Hvem er det som nå framstår som garantisten for at Levanger skal få flere sykeheimsplasser?
● Hvem er det som nå skryter av at de har bygd nytt i Vinne, vil gjøre det samme på Stiklestad og renovere Ørmelen skole, men som ikke lenger snakker så høyt om skolenedleggelser?
Godt sagt, men... En ting er hva som gis av løfter og hva som blir sagt. Det viktigste er likevel hva de faktisk gjør. Ved dette valget sier for eksempel Arbeiderpartiet i Levanger: «Det viktigste i livet er det viktigste i politikken. Levanger Arbeiderparti vil at alle eldre i Levanger kommune kan leve gode liv og oppleve trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Derfor vil vi bygge flere institusjonsplasser!»
Godt sagt, spør du meg. Men samtidig, hva gjorde Arbeiderpartiet i de 20 årene, fra 1999 til 2019, da de satt med ordføreren, makta og begge endene i Levanger? Jo, de sørget blant annet for å fjerne nesten alle sykehjemsplassene i kommunen.
Datidas mantra, for mindre enn ti år siden, var bort med institusjonsplassene. Nå skulle de eldre tas vare på i egne hjem eller i omsorgsboliger. Derfor ble alle sykeheimsplassene lagt ned i Åsen, på Skogn og i sentrumsområdet. Selv om det ble gitt faglige begrunnelser for denne omleggingen, var det nok tallene som framkom i regnearket som var de viktigste. Det handlet om å spare penger.
Hva med spørsmålene? Jeg drar ikke i tvil at de som stiller til valg for Arbeiderpartiet i Levanger i dag mener det når de lover flere institusjonsplasser. Jeg forundres likevel over at de får si det bortimot uimotsagt. Skal de ikke stilles til ansvar for den politikken de gjennomførte for bare noen få år siden?
Jeg reagerte på samme måten da jeg nylig leste at det samme partiet framstiller seg som garantisten for flere helstillinger innenfor helse- og omsorg. Fagforbundet hevder at Levanger er en versting når det gjelder bruk av deltid. Er det partiene som har styrt kommunen de siste fire årene som er skyld i dette? Ikke Ap som styrte i 20 år før dem?
Hvorfor blir ikke slike spørsmål stilt i valgkampen?
La oss gå til nabokommunen Verdal. Ap i Levanger er ikke de eneste som bør bli påminnet om at partiet har en fortid. Det er mange flere eksempler på det samme. I Verdal gjorde Senterpartiet et brakvalg for fire år siden. De overtok styringen etter 20 år med ordfører fra Ap. En viktig grunn var de sterke diskusjonene om skolestruktur. Flertallet, med Ap i spissen, fattet vedtak som innebar nedlegging av skolene i Helgådalen, Ness og Leksdal. At Sp i posisjon har fulgt opp med en nedlegging i Garnes hører med til neste del av historien.
Forut for valget i 2019 skapte Verdals Sp forventninger om at de sto for en annen skolepolitikk enn det politiske flertallet: «Skolene i grendene har en helt annen funksjon enn for oss som bor i sentrum. Skolene er limet. Det er der mye av aktivitetene holdes, og samholdet skapes.»
Det skrev Pål Sverre Fikse i et leserinnlegg i lokalavisa der han begrunner partiets skolepolitikk og ønsket om å bevare grendeskolene. Det var blant annet dette som la grunnlaget for bølgen som endret det politiske landskapet i Verdal for fire år siden.
Foran valget i høst er det nye toner. Nå skryter Verdal Sp av at det er bygd ny skole i Vinne, at det skal bygges ny skole på Stiklestad og de lover at skolen på Ørmelen skal rustes opp. Det er ikke opportunt lenger å fortelle historien om skolene i Helgådal, Leksdal og Inndalen. Senterpartiets budskap i 2023 er til forveksling likt Arbeiderpartiets og Ole Gunnar Hallagers budskap for fire år siden.
Viktige spørsmål å stille. Det er ikke noe galt i at de som stiller til valg kommer på bedre tanker. At de evner å tilpasse seg en ny virkelighet er positivt. Flere sykeheimsplasser virker som en fornuftig politikk fra Ap i Levanger. Det er også en dyd av nødvendighet å gjøre noe med skolene i Verdal. Det trenger ikke å være galt at Sp har kommet seg inn på det sporet. Men partiene må ikke få late som om at dette er en videreføring av noe de har stått for hele tiden.
Derfor er det viktig at vi som velgere ikke bare ser framover, men også evne å se bakover Hva ble sagt? Hva ble gjort? Er den samme troverdigheten til stede når partiene går fra ord til handling i posisjon, som da de var i opposisjon?
De som søker vår stemme må få oss til å stole på dem. De må tåle å bli stilt til ansvar. Blant annet derfor er det viktig å stille spørsmål som viser at vi ikke har glemt snøen som falt i fjor.
