For cirka ti år siden meldte jeg meg inn i MDG, og har siden da vært aktivt i lokallaget på Steinkjer. Jeg ønsket  å gjøre en innsats for klimaet, og klimafornekterpartiet» Frp var vår hovedmotstander. Det er sjokkerende å bli kjent med over natta at MDG skal styre sammen med  Frp de neste fire år i Trøndelag fylke. Jeg frykter også at det etter hvert kan skje mange andre steder i landet og også på Stortinget etter valget i 2025.

Med bakgrunn i min utdannelse og yrkeserfaring innenfor samferdsel har jeg brukt mye tid på  innlegg i avisa  mot den meningsløse utbyggingen av en overdimensjonert E6 mellom Trondheim og Åsen. MDG har sammen med Rødt og SV stått på i kampen særlig mot Frp for å nedskalere omfanget. Nå står snart  E6 fram til Åsen ferdig. Her kunne  en ha spart flere milliarder hvis en hadde holdt seg til den standarden som benyttes innenfor EU for veger med så lave trafikktall. Så la også Frp og Høyre føringer for  høy standard videre til Mære. Nå først begynner det å demre for de andre partiene at nordtrønderne nok er lurt opp i stry. Dette er et luftslott som ikke vil bli gjennomført. Når skal de store partiene innse at det eneste realistiske er å utbedre de mest trafikkfarlige strekningene mellom Mule og Røra? Frigjorte midler fra en redusert standard sør for Åsen kunne finansiert deler av dette.

MDG´s nye samarbeidspartnere lovte i 2013 å elektrifisere Trønderbanen til Steinkjer. Først på slutten av 8-års perioden, etter at Frp var ute av regjering, kom det i gang en kraftig redusert utbygging, kun til Stjørdal.

Det er ironisk at MDG nå har valgt samarbeidspartnere som har ødelagt  mulighetene for å redusere reisetida med tog til 1 1/2 time mellom Trondheim og Steinkjer i overskuelig framtid, forsinket kraftig innføringen av 2 tog i timen og opprusting av delstrekninger av E6 nord for Åsen. E6 og jernbanen er den viktigste politiske  saken vi i Nord-Trøndelag har hatt de siste 15 – 20 år.

Vedtaket MDG gjorde våren 2023 om å si ja til EU fikk meg til å stille kritiske spørsmål til om jeg tilhører et parti som har kommet lengre og lengre bort fra mitt verdigrunnlag. EU-saken bekrefter at partiet har blitt mer urbant. Det gjør det nesten håpløst å jobbe for MDG i distriktene/utkantene. For Nord-Trøndelag som har mye landbruk vil EU-medlemskap bidra til en ytterligere sentralisering mot Trondheimsregionen.

Jeg ser at partiet har gått over til høyresida i Trondheim kommune. MDG hevder at de har større gjennomslag med Høyre enn med Ap. Jeg er tvilende til dette.

Partiet har også valgt bort samarbeid med AP, Rødt og SV til fordel for Frp i fylkespolitikken. Jeg ser at nyorienteringen blant annet innebærer:

•      MDG har sørget for flertall for fritt skolevalg for alle videregående skoler i Trondheim

•      Så har MDG har sluttet seg til «høyresiden»  med vedtak om at det også etter hvert skal bli mer fritt skolevalg innenfor ulike områder ellers i fylket.

Disse vedtakene vil bidra til en ytterligere sentralisering til Trondheim.

Så ser jeg at partiet skryter av at de har fått så mange gjennomslag i den nye avtalen med de blå partiene. Løftene er lite konkrete og uten særlig substans. Som eksempler nevnes at myr allerede er fredet, Så er det vel MDG´s samarbeidspartner Høyre som i det siste blitt har blitt mest aktiv på å fronte vindkraft positiv. Forøvrig er det stat og kommune og ikke fylkeskommunen som er beslutningstakere. Hyttebygging styres også fortsatt av stat og kommune. I forrige fylkestingsperiode fikk MDG gjennomslag for å opprette et klimautvalg. Nå går partiet merkelig nok inn for å legge det ned. Det blir stadig vanskeligere å stole på et slikt parti. Det handler om vingling for å oppnå posisjoner.

Jeg har siden i fjor sommer tenkt grundig på mitt forhold til MDG og har konkludert med at jeg synes partiet er på villspor og fjerner seg stadig lengre unna mitt verdigrunnlag.

Så finnes det heldigvis andre parti som er like bra på miljø og klima og som står mye nærmere meg når det gjelder synet på EU, landbruks- og fiskeripolitikk, eiendomsskatt og Acer. De er også mer troverdig når det gjelder en aktiv distriktspolitikk, og har høyere opp på dagsorden å gjøre noe med den stadige økende forskjellen mellom fattig og rik. De tør også å gå ut i det offentlige rom og hevde at profitt i velferden ikke er greit.

 Arne Kvaal, Steinkjer