Differensialpsykologi kalles det fagområdet hvor en studerer individuelle forskjeller og hvordan disse kan utvikles og endres over tid. Grunnsteinen i dette ble lagt av Francis Galton med boka «Hereditary Genious» i 1869. Allerede i denne boka sier han noe med stor relevans for dagens diskusjon i Innherred, nemlig at det er liten eller ingen sammenheng mellom opptakskarakterene til matematikkstudier og avgangskarakteren. Sagt på fagspråket, inntakskarakterene har liten prediktiv validitet for videre studier. Dette er et fenomen en finner igjen på de fleste områder, slik bl.a. professor Ivar Bjørgen viste gjennom flere studier. Som en følge av slike erfaringer erstattet en med stort hell karakterer med loddtrekning i opptak til alle studier ved f.eks. universitetet i Maastricht.
Så hvorfor skulle en yrkesfaglig vgs være dårligere grunnlag for videre akademiske studier enn allmennfag, er ikke lett å si. Det som imidlertid er sikkert er at læring ikke er en predeterminert lineær prosess slik Kjølsvik synes å anta i sine argumenter. Folk endrer seg over tid og med endrede randbetingelser. En slik randbetingelse er når du er født på året, det som kalles relative aldersforskjeller. I oppveksten utgjør om du er født i januar eller desember typisk en forskjell på 15% i både fysiske og akademiske prestasjoner, noe som i prinsippet jevner seg ut etter puberteten. Problemet er bare at disse forskjellene ofte allerede har satt sitt preg på barnas selvbilde i forhold til utdanning og prestasjonsevne, med konsekvenser for valg av linje ved vgs.
Det er heller ikke slik at noen har det i hodet og andre i hendene. Tvert imot er det ofte slik at mange har det både i hodet og i hendene. Her finnes imidlertid alle varianter, jfr. Howard Gardner som foreslår 8 grunnleggende ferdighetsområder i «The theory of multiple intelligences». Så dette blir komplekst, mange intelligenser som alle endrer seg over tid og som er situasjonsavhengige. Den åpenbare løsning er: «La de tusen blomster blomstre». Selv har jeg ut fra dette konsekvent i min akademiske karriere argumentert for åpne studier, både akademiske og yrkesretta. Kontrollen får en ta til slutt.
Dette passer selvfølgelig ikke med den OECD-styrte effektive skolen, hvor elevene/studentene skal gå på den smale utdannings sti, dvs. målretta og på normert tid! At noen er smarte nok til å finne snarveier i dette systemet, er jo bare en del av systemets natur. Det blir imidlertid et problem at måloppnåelse i dagens utdanningssystem ofte blir viktigere enn fordypning i fag!
Rolf P Ingvaldsen