Hvordan skal rettssikkerheten ivaretas med algoritmebaserte beslutninger?
Det er krisetider for mange mennesker i Norge. Folk står i matkø, og mange alderspensjonister som meg får utfordringer med å klare beholde sitt hjem etter 14 rentehevinger, prisøkning på dagligvare og energi.
Jeg har mistet min sårt tiltrengte bostøtte, fordi det er estimert næringsinntekt for meg i 2024 som algoritmen smører utover årets 12 måneder, altså mister jeg ikke bare bostøtte for en måned, men for hele årets måneder. Sånn kan det gå når ansiktsløse byråkrater driver verket. Husbanken og kommunens saksbehandler kunne lett korrigert den ulykken, fordi de jo har tilgang til min lønnskonto. Men gjør de det? Nei. De pålegger meg bevisbyrden. Når jeg skriver en klage på dette, har jeg bare et få dager på levere den inn, mens Husbanken/kommunal saksbehandler beregner seg 8 ukers saksbehandlingstid. Allerede her har man instituert en ujevnbyrdighet i forhold til borgerens rettssikkerhet. Er det dette som er regjeringens tillitsreform?
Ytterligere et eksempel: Advokatbladet kan vise til at da Gøteborg kommune skulle fordele elever til høstens opptak til kommunale skoler i byen, så anvendte de kunstig intelligens til jobben. Men «Systemet hadde ikke tatt høyde for den store Göta älven som renner gjennom byen og dermed fikk flere av elevene timeslange pendlerruter». Advokat og postdoktor Charlotta Kronblad gikk i 2020 til sak mot myndighetene i Gøteborg etter at 1400 elever ble plassert på feil skoler som følge av kodetrøbbel i skoleforvaltningens nye algoritmebaserte system.
Domstolen la utrolig nok all bevisbyrden på Kronblad, og elevene. Domstolen forstod ikke problemstillingen, ifølge postdoktoren som mener det juridiske systemet ikke er rigget for å håndtere økt digitalisering av offentlig sektor
– Jeg tapte på bevisbyrden fordi domstolen mente jeg måtte bevise at systemet var automatisert, sa Kronblad den gang.
– Domstolen kjøpte ikke det selv om jeg gjorde det klart at jeg ikke fikk tilgang til algoritmene og selve koden.
Bevisbyrden for feil i offentlig forvaltning faller altså på offeret. Så er det også et annet problem: Stat og kommune opererer med forskjellige logikker, som gjør det vanskelig å lese deres tankegang. Dersom jeg henvender meg til Skatteetaten med et inntektsestimat i 2024 for skatteberegning, så utmåler ikke Skatteetaten inntekt og skatt på meg før i 2025. Men hos Husbanken hersker en annen logikk. Der liknes man i 2 år på rad for den inntekt man har hatt i ett år. Så Husbanken og kommunen overser at utgangspunktet her må være at den europeiske menneskerettskonvensjonens tilleggsprotokoll nr. 7 art. 4 (P 7-4) nr. 1 har et forbud mot gjentatt forfølgning («dobbeltstraff»).
Advokat Kronblad har 4 innvendinger mot den digitale tyranniet, hvor av en er sentral for søkere til bostøtte:
At bevisbyrden for automatisering og systematikk plasseres hos den parten som har tilgang til algoritmen, og som har kunnskap om arbeidsprosessene rundt implementeringen av algoritmen.
Terje Carlsen, alderspensjonist