Ei heller at vikarierende kommunalsjef for helse innrømmer at regnestykkene som lå til grunn for omleggingen av eldreomsorgen ikke holdt mål. Den økonomiske situasjonen i Levanger anses nå som såpass alvorlig, og tilliten til kommunens administrative ledelse er så syltynn, at det ikke er unnskyldninger og beklagelser politikerne er ute etter. De vil ha handlinger som virker. Politikerne søker trygghet for at kommunen blir drevet innenfor de økonomiske rammene som er gjeldende. Det har ikke skjedd det siste året.

Budsjettsprekken innenfor helse og omsorg dreier seg ikke om småpenger. I 2018-budsjettet vedtok politikerne at det skulle brukes 183 millioner kroner på de to områdene institusjoner og habilitering. Sluttregningen ser ut til å bli 226 millioner kroner. De har altså bommet med 43 millioner kroner. Dette er den vesentlige grunnen til at Levanger i år styrer mot et stort underskudd. Bildet blir ikke noe bedre av at det også varsles budsjettoverskridelser på oppvekstområdet, innenfor bygg og eiendom og brann og redning.

Flere varsellamper. Hadde dette vært en ventet utvikling hadde det være noe. Som tilhører på gårsdagens formannskapsmøte hører vi faktisk at rådmannen gir uttrykk for nesten den samme undring som politikerne. Tilsynelatende kommer budsjettsprekken på vel 50 millioner kroner like overraskende på begge sider som sitter med ansvaret, både den administrative og den politiske. Det er nesten ikke til å tro!

Levangers økonomiske bekymringer skyldes først og fremst at kostnadene på helse og omsorgsområdet har løpt løpsk. Virkeligheten er helt annerledes enn det som ble sagt da den store omleggingen ble vedtatt. Varsellampene har stått og blinket lenge. Foten kunne vært satt ned etter fylkesmannens tilsyn i november 2017. Det kom også et klart tegne i vinter, da det store gapet mellom faktisk forbruk i 2017 og vedtatt budsjett for 2018, kom for en dag. Eller i april da de folkevalgte behandlet den forrige økonomirapporten fra rådmannen. Det har vært flere anledninger til å si ifra.

Det er naturlig å legge mye av ansvaret på rådmannen for det som har skjedd. Men, det er helt åpenbart flere som har sovet i timen det siste året.