Det kan se slik ut. Regjeringa satser alt på at strømpriskrisa bare er midlertidig og foreslår bare midlertidige løsninger. I sin nesten religiøse tro på at markedet sjøl skal gjenopprette balansen, rygger regjeringa unna å gripe inn og ta politisk kontroll over energiproduksjonen og fordelinga av krafta. De driver velgerne rett i fanget på en Solberg-III regjering i 2025, hvis ikke før.

Grunnleggende problemer

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide var smilende fornøgd etter at LO-kongressen avviste kravet om makspris på strøm og kravet om nasjonal styring av energipolitikken. Dette at Arbeiderpartiet sentralt fortsatt kan «styre» en LO-kongress, vil ramme oss alle. Når ikke LO makter å stå i front i kamp mot skyhøye strømpriser og drivstoffpriser, vil mange miste trua på fagorganisering. Jeg trur Ap og Sp vil bli straffa i kommunevalget i 2023.

Makspris

Jeg klarer ikke å forstå logikken bak trusselen om at nå må Norge Bank heve renta for å senke prisstigninga. Prisstigninga på strøm og drivstoff skyldes ikke at vårt forbruk har skutt i været og at det nå er mangel på strøm og drivstoff i Norge.

Ingen har lagt fram dokumentasjon på økte kostander i norske vannkraftverk. Gjennomsnittlig kostnad for hele 2022 ble satt til ca.12 øre / kwt. Derimot gjør mangel av politisk kontroll over kraftmarkedet i Norge og nye utenlandskabler, at vi importerer europeiske energipriser.

Lov om pristiltak

Etter denne loven har regjeringa fullmakt til prisregulering når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dagens regjering bør bruke denne loven til å sette makspris på strøm og drivstoff og overvåke prisstigninga, som nå undergraver tariffoppgjøret og vil føre til reallønnsnedgang. Om ikke LO sentralt velger å kreve politisk styring, bør fagbevegelsen lokalt gjør det.

I Trøndelag rammes vi foreløpig ikke av strømpriskrisa, men når Statnett for våre penger har utbygd strømnettet til Sør-Norge, vil også vi måtte betale for manglende politisk kontroll over energiproduksjonen. Men prisgaloppen på drivstoff rammer oss for fullt allerede i dag.

Hvis fagforeningene tar ansvar, er det antakelig mange som vil følge. Vi pensjonister kan og bidra.