Jeg synes overskriften er enestående. Den maner til ydmykhet, åpenhet, nysgjerrighet, utvikling, og mye mer. Vi har så innmari godt av å ta til oss meningen bak overskriften. I samfunnsdebatten, noe som særlig har kommet frem under valgkampen, bærer mange påstander tungt preg av en slags tradisjonstankegang. Det kan summeres opp med at mange gir uttrykk for at "slike holdninger har jeg alltid hatt, og slik vil det alltid være". Det er sunt, og nødvendig, for oss mennesker å ha noe å tro på. Dette er vi som individer helt avhengige av. Nøkkelen, mener jeg, er at vi ikke må legge for mye stolthet i våre holdninger og synspunkter. Det er ikke et nederlag å skifte mening om et tema, det er faktisk motsatt. Det kan fort bli litt bekymringsverdig at folk holder fast på sine meninger, til tross for overveldende mengder av bevis for det motsatte. Verdier er vanskelig å skifte, men meninger og holdninger ovenfor enkeltsaker er mer tilgjengelig for justering. Og dette er mitt hovedpoeng: du bør kunne justere meningene dine etter hvert som for eksempel rapporter blir presentert og samfunnet endrer seg. For samfunnet og alt dets virke er dynamisk, og da må også vi som innbyggere søke etter utvikling og nye beviser for våre påstander.

Jeg sitter ikke med noe fasit på hvordan du, på best mulig måte, vil kunne utvikle dine meninger og standpunkter. I skrivende stund opplever også jeg hvor vanskelig det er å være balansert, nyansert og søkende etter enda mer kunnskap. Som politiker, og særlig under en valgkamp, blir jeg utfordret på dette. Det er ingen enkel oppgave. Jeg ønsker imidlertid å presentere et par råd fra Daniel Kahneman, psykolog og nobelprisvinner. En av de mest nærliggende fordelene ved å ta i bruk disse rådene, er at selve samfunnsdebatten blir mer nyansert og utviklende

Daniel Kahneman skriver blant annet at når vi tar beslutninger, vil hjernen vår kun ta i betraktning de tingene den vet og, uavhengig av den informasjonens kvalitet og kvantitet, forsøke å lage en sammenhengende historie. Å ta beslutninger på denne måten er lett, intuitivt og komfortabelt. Imidlertid vil det foreligge en høy risiko for feilantakelser ved å la intuisjonen og skråsikkerheten ta overhånd. Rådene som Kahneman gir, er at vi alle bør stoppe opp litt i vår tankegang. Tenk mer rasjonelt omkring et tema. Kahneman appellerer til bruk av fornuften og veloverveide beslutninger, fremfor følelsesstyrte og intuitive reaksjoner.

Jeg er temmelig overbevist om at vi mennesker søker, som den store hovedregelen, bekreftelser på at våre meninger og holdninger er fakta. Vi har et behov for selvbekreftelse. Derfor er det også behagelig å omgås mennesker som mener stort sett det samme som oss. Vi stopper gjerne å scrolle på de sakene som ligger tett inntil våre egne holdninger. Dette er ikke bare lite utviklende for oss, men kan på sikt utgjøre en fare for samfunnet slik vi kjenner det. Verdens har dessverre sett hva selvbekreftelse og radikalisering kan innebære, og dette utgjør følgelig det sterkeste argumentet for at vi bør være mer åpne, ydmyke og nysgjerrig overfor ny informasjon, nye vinklinger og andre mennesker.   For det er mye skråsikkerhet i samfunnet i dag. Kommentarfeltene er fylt til randen av merknader om at folk som presenterer et annet syn på saken, er dumme. Det angripes gjerne på det personlige feltet, slik som utdanning, arbeid, livserfaring, rase eller liknende. Mitt budskap er at vi må ha respekt for de som mener noe annet enn oss selv. Det betyr ikke at de har noe imot deg, men at de har et annet syn eller holdninger til den saken. Folk flest er gode, og vi må ha med oss denne grunntanken videre. Kanskje kan det resultere i at du blir mer åpen og reflekterende rundt dine egne meninger? Gå bort fra den klassiske setningen: Jeg tror det ikke før jeg får se det. Hvorfor? Jo, for vi ser egentlig kun det vi ønsker å se. Vi er, som allerede omtalt, svært selvbekreftende. Snu på setningen istedenfor, og si til deg selv: Jeg ser det ikke før jeg tror det.