Jeg var invitert til å holde innlegg på arrangementet på Levanger. Imponerende oppmøte med et flere hunder meter langt fakkeltog gjennom byens gater.

På arrangementet i Stadionparken møtte det opp over 500 personer og det var hele 15 personer som holdt innlegg/appell. Arrangementet viser at Helseplattformen er blitt et prosjekt som lever i 2 helt ulike verdener:

– Ledelsen og styrets oppfatninger om at dette er et prosjekt som skal gjøre nærmest mirakler for helse i Midt Norge slik at de er villige til å sette inn hvilke midler som helst for å prøve å få til et system som virker.

– Det er en sterk kontrast mellom ledelsens oppfatning og historiene som fortelles fra brukerne av systemet. Det var mange sterke innlegg fra alle helseprofesjoner både fra sykehus og kommuner. Ansatte som fortalte om de mange feilene, manglende pasientsikkerhet, avviksrapportene som var blitt så mange at det var ingen vits i å sende inn flere, gule lapper og doble systemet for å få det til å gå rundt, ansatte som hadde sagt opp jobben, ansatte som gruet seg til å gå på jobb, ansatte som er redd for å gjøre feil, ansatte som hadde vært positive til HP og blitt superbrukere, men som satt desillusjonerte igjen. Men det som gikk igjen var at i stede for å ha tid til pasienten så måtte de nå bruke det meste av tiden på et dysfunksjonelt datasystem.

Jeg har jobbet med it i helsevesenet store deler av livet. Da HMN trodde at et journalsystem utviklet for det amerikanske helsevesenet var det riktige for Midt Norge så skrev jeg min første kronikk om at dette ikke ville komme til å gå bra! Mange år senere viser det seg at HP feilet på nesten alle punkt: Kompleksiteten, pasientsikkerheten, kostnadene og brukervennligheten. Vi har fått et system som ikke passer i den norske stikkontakten, sa den frittalende Olaug Bollestad da helsepolitikerne fra Stortinget fikk presentert systemet i Trondheim.

– Det mest alvorlige er at den store ressursbruken i HP vil føre til et redusert helsetilbud for alle som bor i Midt Norge i de neste 20 årene.

– Brukervennligheten kan bare bedres marginalt fordi teknologien bak er for gammel. Andre land som har prøvd lenge og brukt milliarder har heller ikke lyktes.

HP vil aldri bli lønnsomt, til det er kostnadene og driftsutgiftene for store. Det er ikke slik at HP etter å ha brukt ytterligere noen milliarder blir ferdig, den skal også driftes og utvikles videre i levetiden av systemet. Finske beregninger viser at drifts- og vedlikeholdskostnadene blir svært høye.

Mange fra Midt-Norge reiste til USA for å se på journalsystemer og kom begeistret tilbake med en overbevisning om at dette måtte vi ha i Norge også. Men president Obama, som stod bak den store tiltakspakken med innføring av journaler sa senere at dette var det tiltaket som han angret mest i livet! Helsevesenet var ikke blitt bedre, det var ikke blitt sikrere og det var ikke blitt mer effektivt!

Det amerikanske helsedepartementet har nettopp publisert en ny undersøkelse om konsekvensene av de amerikanske journalsystemene som viser:

– Når legen bruker 1 time på pasienten så må de bruke 2 timer på journalsystemet!

– Sykepleierne må bruke over 40 % av tida på dokumentasjon i journalsystemet!

Er det et slikt systemet vi trenger i Midt-Norge for å møte framtidens utfordringer?

Hverken styret eller ledelse i HMN eller HP vet lenger hvor mye Helseplattformen vil komme til å koste eller hvor lang tid det vil ta før den kan brukes på andre sykehus. Alle kostnads- og tidsestimat som har kommet fra HP har vært fullstendig feil slik at troverdigheten er blitt sterkt svekket. En videre utrulling av HP vil kreve ytterligere ressurser i form av penger og bruk av helsepersonellets tid. Pasientsikkerheten må bedres, feilrettingene og forbedringene tar aldri slutt, omdømme til helsetjenestene må gjenetableres, arbeidsmiljøet og belastningene for de ansatte må bedres.

Rapporten fra Boston Consulting Group og artikler i Aftenposten viser at kostanden nå er oversteget 6,4 milliarder kr dersom alle utgiftene regnes med. Disse kostnaden vil fortsette å øke i de neste 20 årene!

HMN har det merkelige forholdet til økonomi at det koster ikke noe at mange hundre i HP og HEMIT jobber i mange år med å få systemet til å fungere eller at superbrukere og fagkonsulenter ute i sykehus og kommuner må bruke store deler av tiden sin på systemet, eller at alle skal gjennom opplæringen og trene mer, eller at produktiviteten går drastisk ned. Det blir som den gamle damen som aldri betalt på bussen: Bussen kjører jo lell! Forhåpentligvis så vil Riksrevisjonens granskning gi oss en bedre oversikt over kostnadsbilde.

Styrets løsning er at nå skal nærmere 1000 personer jobbe med feilretting og forbedringer i Trondheim og tusenvis av ansatte på sykehus og kommuner i Midt Norge skal trene mer på å bruke systemet. Det eneste vi oppnår er økte kostander og større frustrasjon blant ansatte.

Vi har fått et journalsystem som ikke passer hos oss og hvor pengene renner ut, gevinstene uteblir, pasientene settes i fare og helsepersonell mister arbeidsgleden.

Det er en vei ut av Helseplattformen: Det er å legge seg på samme strategi og løsninger som resten av Norge. Det kan gjøres gradvis over år slik at vi ikke mister alt arbeidet som er nedlagt i HP.

Fra 2025 blir det nye EU direktivet EHDS – European Health Data Space gjeldende. Direktivet skal sikre at helsedata skal kunne følge oss uansett hvor vi er i Europa. Europa vil ha felles standarder både for utveksling og for innhold i journaler slik at systemer fra ulike leverandører kan fungere sammen i et økosystem.

Dess lengre HMN venter med å tilpasse seg resten av Norge og Europa dess dyrere vil det bli den dagen de blir nødt!